Lars Lillo-Stenberg: Oslo
Når Lars Lillo uttaler i dagspressa at motivasjonen bak utgivelsen av denne plata var at han trengte penga - fordi han angivelig var blakk - er det å kaste blår i øynene på et publikum som oppfatter Lillo-Stenberg som en troverdig og seriøs artist og med et hjerte som banker for Oslo og byens sjel.
I sommer ga Universal ut en 1000-årsjubileumsplate ("Oslo-Oslo"), der fire av de 15 låtene Lars har med på denne skiva finnes i originalversjoner.
Og selvsagt foretrekker vi å høre Book-Jenssens egen versjon av "Når Kastanjene Blomstrer I Bygdø Allé"; Kari Diesen framføre "Hovedøen" fra etterkrigsåra og Arvid Nilssen dra glansnummeret "På Enerhaugen", framfor å ta til takke med Lars Lillo litt beskjedne og lavmælte versjoner.
Den eneste som faktisk er bedre her, er Oslos eget bestillingsverk, "Oslo(sangen)". Først og fremst fordi han her synger "Oschlo" - og ikke "Ozlo" - som 1000-årskomitéen tydeligvis har pålagt ham som korrekt uttale på den "offisielle" utgaven.
Det virker forøvrig som om det er den samme innspillinga, bortsett fra at andre instrumenter er framhevet i miksen. Denne sangen har jeg imidlertid blitt tuta øra fulle med i hele vår, da dattera mi ble pålagt å pugge den utenat for å synge den med resten av klassen sin på Jubileet i sommer.
Der kunstneraristokraten fra Frogner overrasker er derimot på "KNS-Visen", en små-maritim revyvise fra jobbetida på 20-tallet. Her virker Lillo både troverdig som litt-på-druen og passe snøvlete, skjeiv og løs i framføringa. Og hans ofte ufrivillig sprekk i stemmen kommer fullstendig til sin rett, som en som akkurat har nådd promillegrensa.
Ellers spiller han en hederlig versjon av Ole Paus' kanskje alle beste låt, den triste og vakre "Leieboer" fra Paus' Garman-album tidlig på 70-tallet.
Kompis Lillebjørn Nilsen får også to låter med på skiva; den før omtalte "Bysommer" og "Far Har Fortalt", som ikke kommer opp mot originalene eller makter å tilføre noe nevneverdig nytt.
Tittellåta fra de Lillos debutalbum "Suser Avgårde", var en kjempelåt da den kom for femten år sida. Her er den bare fyllstoff, og vi burde ha blitt spart oss for denne demo-på-hybelversjonen, der anvisningsakkordene på piano utgjør hele kompet.
Alt i alt, en ujevn plate og for mye venstrehåndarbeid. Men slik blir det ofte når man ikke er sulten nok, men bare "trenger penga".
En booklet med bilder fra Vestkanten medfølger.
Del på Facebook | Del på Bluesky