Rundt leirbålet med Lars Lillo-Stenberg
Helt aleine med sin akustiske gitar. Lars Lillo-Stenberg overrasker midt på sommeren.
Han tråkker ut i det – uten tanke på faren som ligger i «kill your darlings». Han spiller (vil jeg tro) noen av sine absolutte favoritter, og med Lars Lillo-Stenberg veit vi at det resulterer i mye Crosby, Stills, Nash & Young.
Det er ikke vanskelig å høre at dette er sanger han virkelig har under huden. Men blir det bra cover-versjoner? Det kommer an på hvordan man ser det. Om vi betrakter Lars Lillo-Stenberg som en trubadur, kommer han mer enn helskinna fra oppdraget.
Han opptrer på Ormelet hver sommer. Der spiller han hva som faller ham inn i øyeblikket, og jeg antar han høres omtrent sånn ut på Tjøme. Og han har med åra blitt så sikker på seg sjøl og sitt publikum at han uten videre kan tillate seg en slik luksus.
Men det er trøblete å framføre «Marrakesh Express» i trubadurform. Vi som har hørt denne klassikeren fra Crosby, Stilles & Nash noen hundre ganger vil mene at den rett og slett krever tre stemmer. Den er helt sikkert en opplevelse på Ormelet eller rundt et leirbål. Jeg er mer usikker på om den hører hjemme på plate.
Men jeg vender tomlene opp for versjonen av John Martyns «The Easy Blues». Her synger Lillo-Stenberg blues, og gitarspillet er imponerende – akkurat som i Fleetwood Macs «Never Going Back Again». Alt stemmer også i «Say That You Love Me» (Loudon Wainwright III), likeså i James Taylors «Blossom» - han skal jo helst synges med bare én stemme.
Det kommer nok som en overraskelse på mange av Lars’ trofaste fans at han velger seg en Supertramp-låt. Supertramp er liksom ikke akkurat CSN&Y. Men den som lytter godt, vil høre at veien mellom disse artistene ofte ikke er veldig lang.
Det hele avsluttes med den spanske gitaristen og komponisten Francisco Tárregas (1852-1909) «Lágrima». Fin finale.
Del på Facebook | Del på Bluesky