deLillos: Midt I Begynnelsen
Åpningskuttet er nok til å fastslå at dette er en milepæl for deLillos. Han har etter hvert skrevet utrolig mange fine tekster, men "Stum" er nok det fineste Lars Lillo-Stenberg har signert. Noen ganger blir popmusikk- og lyrikk til kunst.
Lillo-Stenberg gør i det hele tatt tett innpå seg sjøl på denne plata. Man må da ha lov til å tro at en sang som "En Stefar" er resultat av egne og høyst private opplevelser? Men hvem veit; store kunstnere har det med å dikte saker og ting så sant at alle andre bare må tro at det er sant.
Stemninga er helt annerledes i "Torsdag". Den handler om å dra på skitur; om å spandere vaffel med syltetøy på Kikut; om å tryne i siste sving på vei mot Ullevålseter; det er i en slik setting det faller naturlig å tenke at du er min, ikke sant? Slikt skjer gjerne på en torsdag, men er'e viktig med korrekt smøring?
Merkelig hvor forskjellig disse gutta er, komponistene i deLillos. Men behøver slettes ikke høre stemmen for å forstå at det er unge Lars Fredrik Beckstrøm som står bak "Klok". Han har en helt annen signatur - elsker helt andre taktarter, stemninger og ordspill.
Ved bandets hjelp, låter sangene hans enhetlige/deLillos'ke. Likevel er de helt annerledes. Såpass annerledes at "Fuglen" faktisk ikke kunne vært skrevet av noen andre enn Lars Fredrik Beckstrøm.
"Fordi" er en bitteliten, heidundrandes pønkesang, som følges av den latin/swing-inspirerte "Mindre Alvorlige Ting". Klassisk deLillos; om alt og ingenting.
Men de er også blitt "40 år" - og det er ingen spøk, selv om det fortsatt er sant at høst kommer etter sommer, og at mennesket ganske sikkert skal leve også om tusen år. Sangen er musikalsk komplisert, inneholder en hel haug forskjellige partier, og inkluderer vakker stryk.
Et mangefasettert deLillos-album? Right you are. Og det akustiske pianoet spiller en stadig mer sentral rolle i dette bandets liv.
Om vi skal si noe om deLillos over langen - de album-debuterte for seksten år siden - er det fristende å ty til et par linjer fra "Jeg Står Opp":
Og plutselig så har jeg laget
En fengende melodi
Men når jeg finner fram en penn
For å lage en tekst
Så har jeg ikke noe å si...
Jo, jeg tror de var flinkere, den gang i 1986, til å synge sanger om absolutt ingenting. Mer presist - om alt, og ingenting. "Tøff I Pysjamams", "Suser Avgårde". Wow wow! Yeah Yeah! Dumme Dumme Dum!
Den tyngste rockelåta heter "Film", den eneste som virkelig bæres oppe av et streit gitar-riff. Er ikke sologitarist Lundevall blitt en smule stemoderlig behandla denne gang?
Albumet avsluttes med den kanskje aller fineste sangen (der jeg har en anelse om at Lars Fredrik Beckstrøm kanskje burde vært kreditert for en idé eller to). Det ypperste av deLillos. En grantert live-hit.
Den oppegående studenten som ikke kan denne utenat i løpet av ei uke eller to, kan umulig ha skjønt at det er om å gjøre å være med på kveldens aller siste allsang.
Del på Facebook | Del på Bluesky