DeLillos’ mesterverk i bokform

«Hjernen er alene» kom ut i 1989. Men tittelsporet ble skrevet i 1981, lenge før deLillos ble et stort popband. Geir Rakvaag har skrevet ei kjempefin bok om albumet.


Lars Lillo-Stenberg tror det er Snuffy som er avbilda på coveret. «Hjernen til hunden er alene, men min hjerne er også alene når jeg ser på bildet», sier opphavsmannen.

Dobbelt-albumet «Hjernen er alene» - en begivenhet i seg sjøl – inneholder flere deLillos-klassikere. Som «Sveve over byen», «Balladen om Kåre og Nelly», «Den feite mannen» og «Vår». Men først og fremst og til sjuende og sist dreier det seg om tittelsporet.

«Hjernen er alene» er en klassiker i alternativ pop/rock. Det faller naturlig å sammenligne den med Lennon/McCartneys «Strawberry Fields». Den befinner seg utafor ethvert «pop-skjema», men er likevel pop. Det fins ikke så mange sånne sanger, men «Hjernen er alene» er altså én av dem.

Geir Rakvaags bok om «Hjernen er alene» handler selvfølgelig mye om albumet; fyldig anmeldelse av alle sangene. Men like mye handler boka om det musikalske miljøet albumet ble til i. Det var bokstavelig talt vår for DumDum Boys, Raga Rockers, Jokke & Valentinerne og deLillos. Her kom fire band som skulle prege norsk pop/rock mye lengre enn for eksempel De Press og Kjøtt. «De fire store» ble mer som Åge Aleksandersen; de fikk evig liv.

Ikke minst handler boka om det sosiale miljøet albumet ble til i. Jeg hadde nær sagt – Oslo er en liten dings. Vi gikk på Vikateatret og Elm Street, og bodde på Sardine’s. Mens norsk pop-musikk ellers var fylt av a-ha, Stage Dolls, Tomboy og Return. Bra band og flinke musikere – for all del! Men det var «de fire store» som ble dyrka i PULS, BEAT og Nye Takter.

Geir Rakvaags bok om «Hjernen er alene» er et glimrende tidsbilde. Sånn omtrent fortonte det smått alternative norske pop/rock-miljøet seg i tida mellom «Suser av gårde» (1986), «Før var det morsomt med sne» (1987) og «Hjernen er alene» (1989).

Her har du min anmeldelse i PULS, våren 1989:

DeLillos slår fryktelig tilbake

Jeg antar at «Før var det morsomt med sne» var en nedtur for flere enn meg. Så går altså bandet med overhengende fare for å bli hengt ut som overambisiøse fjols bort og lager noe så umoderne som en dobbel-LP … «Hjernen er alene» er det uten sammenligning beste albumet denne gale gjengen har gitt fra seg.

Innflytelsen The Beatles har øvet på DeLillos har vært åpenbar fra bandets spede begynnelse. Det har i første omgang gått på melodiføring, nå har de også opparbeida seg The Fab Fours tyngde. «Tikk Takk» er Lennon/McCartney opp ad dage. «Sveve over byen» er en bedre versjon av «I’ve Just Seen A Face», mens Sgt. Pepper nærmest er allestedsnærværende i det utsøkte tittelkuttet. For en gangs skyld kan en platedirektør, uten å slå krøll på tunga, uttale om en låt at «dette er en klassiker» - før den er utgitt. Sangen er verdens enkleste, og samtidig komplisert til tusen – dyp og grunn på samme tid. Et mesterverk, rett og slett.

På deLillos-toppen får den tett følge av Lars Beckstrøms «Balladen om Kåre og Nelly». Med bilder som henta fra Knut Faldbakkens «Uår» får Beckstrøm på finurlig vis fortalt at det er umulig å flykte fra urett du begår mot andre mennesker. Til sjuende og sist havner du i saksa sjøl. Sigurd Køhn gjør en smakfull saksofonsolo, og Lars Lillos orgelspill gir en ny dimensjon til bandets sound. Og – mer enn The Beatles – føler jeg nå det er relevant å sammenligne deLillos med XTC.

De mest megatypiske Lillos-låtene heter «Snill og smart» - en live-killer av virkelig dimensjoner! – og «Jenter fra en liten plass». Spesielt i sangen om jentene balanserer Lars Lillo på kanten av stupet i måten han så ekstremt spiller ut sine særegenheter både som tekstforfatter og vokalist. Men han er en linedanser av rang, og skjærer overbevisende klar av sikkerhetsnettet.

Det får være nok; her er sanger i den europeiske cabaret-tradisjonen, rett fra Beckstrøms sang om «Den feite mannen» surres vi inn i en fransk chansons-låt om «Mørke Mathilde», med «Parkanlegg» blir vi på logisk vis forklart hvorfor kapitalismen i alle dens former er – splitter pine ulogisk. Tekstene er for øvrig verdt en artikkel for seg, men siden jeg ikke er psykiatrisk utdanna tør jeg ikke begi meg ut på oppgaven.

Med «Hjernen er alene» i hus er livet adskillig mer enn en liten dings.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En aften deLillos-dilla for Fiffen, Diffen og Sniffen

(08.06.25) Tom Stalsberg & Vidar Ruud - vi sendte like godt vårt dreamteam til Frogner, Oslo vest. En jubileumskonsert av slike dimensjoner skal så klart legges til hjemmebane.


deLillos jubilerer med sitt aller beste album

(23.01.25) deLillos feirer opptil flere jubileer med «20 Lillos uten filter». De kan feire med god samvittighet, vel vitende om at de leverer til toppkarakter - både i stil og innhold.


Fredag: deLillos uten filter

(21.01.25) 24. januar 2025 blir en merkedag i deLillos’ eventyrlige historie. Dermed også en dato å hekte av i hele Norges pop/rock-historie.


deLillos - gratulerer, Kjell Hovde!

(21.12.24) Vi hadde ett ex av deLillos Over Oslo i quiz-premie. Kjell Hovden er den heldige vinner. Grattis! Og god jul til alle som deltok!


Vinn deLillos-albumet "Over Oslo 214" på LP!

(16.12.24) Ikke all verdens vanskelige deLillos-quiz, men noen spørsmål må du kanskje tenke litt på ...?


Bli med deLlillos til høyt over Oslo

(08.12.24) Det fins mange slags jubileer. I år er det 10 år siden deLillos holdt denne konserten på OverOslo.


Lars Lundevall har skrevet en ny og feiende flott deLillos-låt!

(23.12.21) deLillos har blitt en institusjon i norsk pop og rock. I 1993 ble gitaristen Lars Lundevall medlem i bandet, og nå har han skrevet en sang turneene på 90-tallet, de som liksom aldri tok slutt. Og da alt gikk veldig fort.


DeLillos på åpent hav

(24.08.21) Lars Lillo-Stenberg har vært på reise over Atlanterhavet. Det blir TV-serie. Og ny musikk.


Rundt leirbålet med Lars Lillo-Stenberg

(26.07.20) Helt aleine med sin akustiske gitar. Lars Lillo-Stenberg overrasker midt på sommeren.


Evighetsmaskinen deLillos

(25.01.20) De suser ikke lenger avgårde. Men deLillos holder imponerende høy kvalitet. Gang på gang.


deLillos høyt til værs!

(08.12.17) Snakk om å synge gamle sanger om igjen!


Feelgood med slitesterke deLillos

(02.11.16) deLillos gir ut nok et album som tåler og høres om og om igjen. Eller atter, som det vel heter på deLillosk.


Bandet som ble så mye mer enn en liten dings

(29.10.15) Wow wow! Yeah yeah! Slik går refrenget her! Her er det bare å synge med, folkens!


deLillos helt på toppen av livets høyde

(14.10.14) Det begynner å bli vanskelig å velge mellom høydepunktene i deLillos’ eventyrlige karriere.


… og vi skal synge gamle sanger om igjen!

(21.11.12) Finn fram gitaren! Før du veit ordet av det, kan du være konge i et hvilket som helst nachspiel!


deLillos: Vi Er På Vei,Vi Kanke Snu

(18.09.12) deLillos overrasker positivt, og bretter seg ut av standard-formatet et par ganger med noen lange, sugende gitarsoloer.


Smak av honning

(31.05.12) Sommer’n kommer! Med deLillos!


Ganske nær The Beatles!

(07.04.11) 25 år etter låter deLillos helt annerledes.


deLillos våknet til slutt

(13.10.05) (Kristiansand/PULS): Etter en litt plundrete start med dårlig lyd og en litt kjedelig settliste, ble det til slutt fest når vestkantrockerne gjestet Østsia i Kristiansand.


NW Dag 1: Bursdagsselskap på beste vestkant

(18.06.05) (Oslo/PULS): Norwegian Woods første festivaldag i år 2005 startet rolig og bygde seg opp til kakefeiring til slutt. DeLillos kunne ikke ha feiret bursdagen sin et annet sted enn akkurat i Frognerbadet.


deLillos: Festen Er Ikke Over...Det Er Kake Igjen

(15.06.05) Et av landets mest underfundige og populære rockeband oppsummerer 20 år med suksess. deLillos har, til tross for at de ikke har vært like synlige de siste årene, alltid vært tilstede i norsk rock i moderne tid. 20 års jubileet feires med en stor konsert som headliner på åpningsdagen av Norwegian Wood torsdag.


deLillos: Ikke Gå

(02.02.04) Du skal jaggu ha en pen samling etter hvert, om du akter å ha deLillos' samlede verker. Denne EPen bør du definitivt gå til anskaffelse av - enten du bare må ha alt, eller om du bare er ute etter ei fin plate.


deLillos: Midt I Begynnelsen

(24.10.02) Åpningskuttet er nok til å fastslå at dette er en milepæl for deLillos. Han har etter hvert skrevet utrolig mange fine tekster, men "Stum" er nok det fineste Lars Lillo-Stenberg har signert. Noen ganger blir popmusikk- og lyrikk til kunst.


deLillos: Vakre Dager (sgl)

(07.10.02) En forsmak på et flunka nytt deLillos-album; "Midt I Begynnelsen" slippes 28. oktober. "Vakre Dager" er ikke like fin som "Neste Sommer", men så kan da heller ikke alle sanger her i verden være fullstendig perfekte. Så langt tyder alt på at vi har en deilig deLillos-høst i vente.


Jubileumsnostalgia med DeLillos

(04.03.01) (Oslo/PULS): Hvert bidige år siden 1987 har DeLillos gjort konserter på Rockefeller i Oslo. Og når Rockefeller feirer 15 års-jubileum, er DeLillos selvskrevne. Igjen solgte Lars'ene og Øystein ut Rockefeller - og hvilken maratonkonsert det skulle bli.


Lars Lillo-Stenberg: Oslo

(15.09.00) Når Lars Lillo uttaler i dagspressa at motivasjonen bak utgivelsen av denne plata var at han trengte penga - fordi han angivelig var blakk - er det å kaste blår i øynene på et publikum som oppfatter Lillo-Stenberg som en troverdig og seriøs artist og med et hjerte som banker for Oslo og byens sjel.


deLillos lever av seg selv

(09.02.00) Går du på deLillos-konsert, kan du fort komme til å oppdage at det er noe med folk rundt deg. Rett som det er skal du se de kort og godt samler på deLillos-konserter - og det er ikke det spor vanskelig å fortstå hvorfor. deLillos-konsert er nemlig garantert stor lykke.


deLillos: Kast Alle Papirene

(07.01.00) Jeg veit det er urasjonelt, men hver gang jeg hører denne plata griper jeg meg i å tenke: Fins det egentlig mer enn ett band her hjemme?


deLillos har spilt inn ny LP

(27.07.99) DeLillos har spilt inn ny plate. De har vært i Kjerringvik, og denne gangen har de fantastiske fire greid seg med 8 spor.


Et overfladisk portrett av Magne Furuholmen

(04.06.25) Han skulle kanskje hatt navnet Mange, ikke Magne. For Magne Furuholmen er en mann med mange jern i ilden.


Jo Nesbøs krim om et slitent USA

(09.01.25) «Minnesota» er handlingsmetta og spennende som fy. Men dypest sett er dette noe langt mer, og noe ganske annet, enn en krimroman.


Kjartan Fløgstads sangskatt i bokform

(28.12.24) Kjartan Fløgstad er en rimsmed par excellence. Og ja – han danser med orda.


David Bowie og Joy Division – hvem var viktigst?

(09.12.24) Børre Haugstad er i gang med et slags livsverk. I år har han kommet til nummer 6 i serien om vinylens historie.


Rockheim – en turbulent historie

(03.12.24) Direktører har kommet og gått. Men Terje Nilsen er den samlende figuren for Rockheim. Hans motto: «Vi snakker om å ta vare på vår kulturarv, det er det som er mandatet og Rockheims ansvar.»


Highway 61 – om veldig mye annet enn Bob Dylan

(22.11.24) Alle som har bare litt kjennskap til Bob Dylan, vil umiddelbart tro at ei bok som har «Highway 61» i tittelen – vel, den må handle om Bob Dylan. Men dette er ikke ei bok om Bob Dylan, selv om den også handler om Bob Dylan.