deLillos: Ikke Gå
Du skal jaggu ha en pen samling etter hvert, om du akter å ha deLillos' samlede verker. Denne EPen bør du definitivt gå til anskaffelse av - enten du bare må ha alt, eller om du bare er ute etter ei fin plate.
Det er for lengst slutt på den tida da de lagde et album i året. Så har de da også, i hvert fall to av dem, sine solo-karrierer å passe. (Fikk du forresten med deg Beckstrøm i fjor?)
Tittelkuttet er skrevet spesielt i anledning denne utgivelsen, mens de øvrige fem låtene er å anse som en liten vinterhilsen til fansen: Fire sanger som tidligere ikke har nådd opp, et ubrukt spor fra "Elling".
"Ikke Gå", selve sangen, er rett ut sagt nydelig. Fantastisk fin. En selvskreven klassiker i den moderne deLillos-katalogen, og det sier jo ikke så lite. En kjærlighetssang med ønske om å bli enda klokere, om å ønske seg en ny gitar - men fremfor alt om at du ikke må gå, for du er alt jeg tenker på... Snufs.
Helt der nede. Med hilsen Lars & Lars & Lars & Øystein.
"Fange I Ditt Eget Bur" er en vakker, liten midtempo-sak. Helt Lennon.
"Tidløs" er mye mer oppe, og du må for all del ikke tro du er full eller at det er noe annet galt med deg om du ikke helt får dansetrinna til å stemme. Den går i noe så mystisk som 7/4-dels takt; da kan det gå i krøll med beina for noen og hver. Men det kan bli fin pop av sånt; The Beatles dreiv med noe av det samme i bl.a. "All You Need Is Love" og "Two Of Us".
Denne EPen inneholder også stoff som ikke tilfører pophistoria noe helt vesentlig, men summen er drøyt tjue minutter i uforglemmelig selskap med ett av de aller flotteste poporkestrene som har eksistert på moder jord.
Del på Facebook | Del på Bluesky