Bli med deLlillos til høyt over Oslo
Det fins mange slags jubileer. I år er det 10 år siden deLillos holdt denne konserten på OverOslo.
Det er noe med deLillos, og jeg kommer til å tenke på Bob Dylan – «something there is about you».
De ga ut «Rett og slett livet» i dette året, 2014. Det kom i bakkant av hele 14 album etter debuten «Suser avgårde» i 1986. Det vil være årets understatement å si at deLillos i alle disse åra har vært en av superfavorittene i våre spalter.
Sammen med Raga Rockers, Jokke & Valentinerne og DumDum Boys utgjorde de i en periode selve sjela i norsk musikkpresse. Du kan også gjerne snu det på hodet – hva hadde Puls, BEAT og Nye Takter vært uten deLillos, Jokke & Valentinerne, Raga Rockers og DumDum Boys?
I 2014 møter vi et ekstremt modent band. deLillos anno 2014 kunne tinga sine – og lyden er så nær studiolyd det er mulig å komme.
Besetninga i bandet er som den har vært i snart 40 år lengre enn The Beatles besto. Et på alle måter streit pop/rock-band. Trommer, bass, to gitarer, vokal (og litt piano). Akkurat som Beatles – og sammenligninga med The Fab Four er ikke tilfeldig.
Det var en lang vei å gå fra «All My Loving» til «Strawberry Fields» og «Penny Lane». Og det er sannelig et godt stykke å vandre mellom «Min beibi dro avsted» og «Kokken Tor» og «Hjernen er alene».
Når man gir ut live-album, er det ofte av betydning hvordan frontfiguren formulerer seg når hen henvender seg til publikum mellom låtene. I denne øvelsen holder Lars Lillo-Stenberg en standard sånn midt på treet. Men i overgangen mellom «Hjernen er alene» og «Neste sommer» fungerer det ypperlig.
Hele Grefsenkollen synger med i refrenget til «Hjernen er alene”, og Lars Lillo-Stenberg leder allsangen forbilledlig mot slutten, stadig til tonene av «Hjernen er alene»: - Hjernen er alene, men når du en gang kommer, for eksempel neste sommer, så skal vi alltid være her.
Da – er vi på konsert med deLillos!
Helt til slutt får vi «Tøff i pyjamas» og «Kokken Tor». Det er vanskelig å måle deLillos-slagerne opp mot hverandre, men dette er litt som om Rolling Stones skulle avslutte med «Satisfaction» og «Tumblin’ Dice».
På smått mystisk vis forsøker Lars Lillo-Stenberg å undervise publikum i avanserte taktarter. Faktum er at «Tøff i pysjamas» er enegga tvilling med Duke Ellingtons «Take The ‘A’ Train» (5/4), Arne Bendiksens «Intet er nytt under solen» (5/4), Pink Floyds «Money» (7/8) og Peter Gabriels «Solisbury Hill» (14/8). Det er faktisk mulig å lage klassiske pop-hits uten å telle opp til one-two-three-four!
Dette albumet er en super gave til alle som liker deLillos. Pakk det gjerne inn med sløyfe på, fra meg til deg - og legg det under treet.
Del på Facebook | Del på Bluesky