Kan jeg få nok av Einstürzende Neubauten?

KØBENHAVN (Puls): Sist gang jeg så Einstürzende Neubauten var også deres siste konsert før Covid-19, og trolig min største konsertopplevelse noensinne. Musiikkitalo (bygget 2011) i Helsinki har antageligvis verdens flotteste akustikk – og konserten var magisk. Hver eneste lille lyd hørtes og kunne differensieres fra de andre, hver lille lyd hadde betydning i den store sammenheng, og aldri noensinne har man vel fått den ultimate forståelsen av musikken til Neubauten.

---

Einstürzende Neubauten / DR Koncerthuset, København / 13-15.05.22

Av Siri Bjoner // 18.05.22

---

Om jeg hadde vært fan av bandet tidligere, ble det klart at neste gang de skulle spille, måtte jeg dra – om det så ble utenlands. Neubauten i Musiikkitalo ble en nesten religiøs opplevelse.

Da "Year of the Rat"-turneen ble annonsert i 2019, ble det klart at man måtte til København for å oppleve Neubauten – dels fordi det ikke var satt opp noen datoer i Norge, men også fordi legendene Gudrun Gut og Alvo Noto skulle være support. Som kjent skjedde det “en litt større krise enn Brexit” som Blixa sa det, og turneen som skulle feire deres 40 års jubileum ble utsatt til oksens år og nå tigerens år – med ytterligere én dato der Michael Rother var support.

DR Koncerthuset ble ferdigstilt i 2009, dog er akustikken langtfra så krystallklar som i Musiikkitalo. Seks middelaldrende menn kom likevel tassende ut i sokkelesten. Sko lager lyd. Nakne føtter lager mer interessant lyd. Og det er de interessante lydene som er viktige for Neubauten. Alexander Hacke lager veldig spenstige lyder med sine bare føtter.

Einstürzende Neubauten er full av kunstneriske musikere, som alltid har mange soloprosjekter gående. Forklaringen på 'Zivilisatorisches Missgeschick' sier alt - “Vi har 600 kort med fraser, og så velger vi et par kort hver og tolker dem uten å fortelle hverandre hva vi gjør. Dette er et opus på fire minutter, og et av kortene var Radiation into space, så hør om dere lokaliserer den!” Jada, joda, etter å ha hørt den tre ganger kunne jeg helt klart høre strålingen. Tror jeg.

Blixa Bargeld, N. U. Unruh og Alxander Hacke har vært med siden starten, og Rudolf Moser og Jochen Arbeit ble med fra 1997. Personlig liker jeg det sistnevnte har tilført. Vi skal kanskje være glade for at galskapen fra 80-tallet nå er erstattet med flyturbiner og store plastbager fylt med “noe ubestemmelig som kanskje har utviklet intelligens på to år, vi tør ikke åpne og se”.

Fredagens konsert bar litt preg av at det var første på turneen. At instrumenter blir plassert feil vei av roadien er egentlig forståelig, lydnivået på scenen var det noe misnøye med, men Blixa var i greit humør – inntil han beklaget, sa “vi har visst feilberegnet, dette er slutten av settet og vi har bare spilt en time, vi får finne på noe” - og så ble det en time ekstra.

Det er rimelig stort, bare så det er sagt, når bandet får stående applaus i hhv 7, 5 og 5 minutter etter første sett.

Låtmaterialet var i hovedsak fra "Alles In Allem" (2020) men med låter fra "Silence Is Sexy" (2000), "Alles Wieder Offen" (2007) og "Lament" (2014) og det varierte fra 'Am Landwehrkanal' som er en ganske tradisjonell folkemelodi (!) til 'Redukt' og 'Susej' der det brukes litt alternative instrumenter.

For hvorfor bruke instrumenter som ikke gir akkurat den lyden du er på utkikk etter, når du kan lage instrumentet selv? Det er fascinerende hva som kan brukes til å lage vakker klang! Når Alexander Hacke denger løs på – jeg vet ikke om det har noe navn engang, bare at det sto feil vei – eller han, Rudi Moser og N. U. Unruh leker en slags musikalsk stollek og spiller på hverandres instrumenter – og Jochen Arbeit drar frem noe som ser mest ut som et leketangentinstrument som han blåser inn i – det er så lekende lett, så enkelt, så moro og vakkert.

Det er noe organisk over det hele, til tross for at mange av instrumentene er av tjukt metall. Det ryktes at 'Z.N.S.' (fra "Halber Mensch", 1985) er hvordan Blixa oppfattet sitt eget nervesystems lyder etter å ha trippet vel og lenge. Hvorvidt det er sant vil man neppe få vite, men Neubautens musikk har i stor grad alltid vært inspirert av noe konkret. 'Wedding' omhandler bydelen i Berlin (der låta ble spilt inn), 'Nagorny Karabach' handler ikke om det geografiske stedet, 'How Did I Die?' minner om myten om Fønix. Det var en gang jeg begynte på tyskkurs for å skjønne hva tekstene til Neubauten betød – jeg tenker det samme nå.

Og det er Blixas pratsomhet som gjenspeiler hva bandet selv synes om konserten. Sjelden har jeg sett en så skravlete og glad Blixa som på søndagen, da lydnivå hadde falt på plass og alle instrumentene sto rett vei og alt stemte. Nesten full sal tre dager på rad og massiv applaus er en god boost for enhver etter de siste to årene.

Etter å ha sett Neubauten noen ganger opp gjennom, tror jeg faktisk dette er den beste versjonen av bandet. Pausen har gjort dem alle godt. Blixa har vært opptatt med å lage kokke-tv og få langt hår, og Alexander har hatt et par utgivelser med hackedipicciotto. N. U. har workshops for barn – hvordan lage lyd av det du finner i huset – bl.a. med det Oslo-baserte impro-kollektivet DNA? AND? Og både Rudi og Jochen har hatt soloutgivelser.

Det er en selvfølge at jeg skal til Oslo 16. september, under Ultimafestivalen, men det frister litt å dra til Dublin (National Concert Hall) eller Paris (Le Trianon). Neubauten har et veldig nakent og enkelt sceneshow – ingen fancy lys, ingen røykmaskin, bare bandet og instrumentene og “tingene” deres (We have so many things! We have 40 years worth of things in storage! And they all make music!) - og det blir som en klassisk konsert som fortjener et storslagent lokale.

Glede seg gjør man uansett!

Supportartistene: Alva Noto er et spennende nytt bekjentskap for meg. Han har samarbeidet mye med Ryuichi Sakamoto, og jeg gleder meg til å høre mer på arbeidet hans. Gudrun Gut var med å starte Neubauten, jeg syntes settet kanskje var litt fragmentert men dama lager fortsatt spennende elektronisk musikk! Michael Rother har holdt på i over 50 år (inklusiv en liten runde i Kraftwerk) og jeg syntes han var den mest spennende artisten av disse tre. Alt i alt, tre artister som for lengst har havnet på spillelista her.

Settliste søndag: Möbliertes Lied, Wedding, Nagorny Karabach, Die Befindlichkeit des Landes, Sonnenbarke, Seven Screws, Grazer Damm, Alles in Allem, Zivilisatorisches Missgeschick, How Did I Die?, Am Landwehrkanal, Ten Grand Goldie, Susej, Taschen, La Guillotine De Magritte, Tempelhof, Let's Do It a Dada (det var noe variasjon i rekkefølgen de andre dagene, fredag spilte de Sabrina og lørdag Redukt)

---

Del på Facebook | Del på Bluesky