Beatles i Norge #2
Så er den andre mursteinen om “The Beatles & 60-tallet i Norge» i hus – og jula burde være redda for Beatles-nerder av enhver kategori.
Første bind kom i fjor. Da tok Sigbjørn Stabursvik for seg perioden 1962-66. Nå er turen kommet til The End – 1967-70.
Maskineriet The Beatles gikk strengt tatt på høygir i alle åra de spilte inn plater. Fra debuten «Please Please Me» i 1963 til «Rubber Soul» i 1966 signerte de sju – 7 – album. I perioden 1967-70 la de ytterligere seks titler til katalogen.
I ’67 kom «Seargent Pepper’s Lonely Hearts Club Band” og “Magical Mystery Tour”. I ’68 fulgte dobbelalbumet “The Beatles” (White Album), I ’69 kom “Yellow Submarine” og “Abbey Road”. Endelig strek ble satt med «Let It Be” (et album som ble skrevet og innspilt I 1969) i 1970.
Til sammen inneholder disse seks platene 80 sanger! Alle sammen i praksis innspilt i løpet av tre år!
Ved siden av lagde de filmene “Magical Mystery Tour” og “Yellow Submarine», mens de mot slutten fant tida inne til å bli lite suksessfulle forretningsmenn med sitt Apple Corps. De første solo-skivene så dagens lys før utgivelsen av «Let It Be» … Nei, det er ikke til å tru. Fortellinga om «The Beatles» er det nærmeste vi kommer et eventyr i virkelighetens verden.
Siden disse bøkene handler om The Beatles i Norge, får vi servert en drøss morsomme anekdoter om hva ellers som hendte i Pop-Norge, ved siden av at The Beatles jevnt over regjerte hitlistene.
3. mars 1967 spilte Spencer Davies Group i Folkets Hus i Oslo. Og tenk det; ad omveier hadde det seg sånn at selveste Steve Winwood fikk gjort opp ei drosjeregning på 36.000 (!) for Hans Marius Stormoen, bassisten i Public Enemies, i København! Hvem meddelte dette til norsk offentlighet, andre enn frilansjournalisten, den kjente bluesgitaristen Bent Patey?
Otis Redding, Eddie Floyd og Sam & Dave spilte i Njårdhallen i ’67, The Who kasta stoler og bord ut av vindusrutene på hotellet, og konserten med Small Faces ble stoppa etter et kvarter da russen gikk amok på Jordal Amfi.
Den kjente promotor Barry Matheson (1941-2020) arrangerte konsert med The Yardbirds hjemme på Jessheim. Men var det Yardbirds eller Led Zeppelin som spilte på Abildsø ungdomsklubb?!
Pop-revyens stringer var på «NARKOTIKA-PARTY hjemme hos Beatles», Timothy Leary leda an i hippienes ”turn on, tune in, drop out», mens profesjonelle provokatører forsøkte å overta Amsterdam – «Provotarier i alle land, provosér det bestående!» Ute på filmfabrikken på Jar ble «Himmel og helvete» spilt inn, under strengt oppsyn av politiet – i en scene skulle det deles hasj …
Mot slutten av 1967 oppsummerte Stein Dag Jensen i Dagbladet: «The Beatles feirer 5-års jubileum – innledet en epoke i popmusikken – kan de holde i 5 år?» Ja, si det. Det var også på denne tida den store visebølgen flomma utover kongeriket.
I løpet av ei uke spilte Jan Garbarek med både Lulu og Ray Charles, mens Terje Rypdal erta på seg hele the fucking norwegian music establishment da han mente at helt feil folk hadde makta i Musikk-Norge. Selvfølgelig fikk han også prinsessa, etter at Inger Lise Andersen feide gulvet med alle på hitlistene – også The Beatles! – med «Romeo og Julie» og «Fru Johnsen».
Vi får Hair Peace og Bed Peace og Happy Xmas (War is Over), Give Peace a Chance og The Ballad of John and Yoko, og bagism – legg alt i én bag, så enkelt er det! Blind Faith spiller i Njårdhallen, Taste med Rory Gallagher, Ten Years After, Chicago Blues All Stars med Willie Dixon, Fleetwood Mac og The Nice – alle gjester Club 7 på Kongen.
The Kinks i Solør? Yes – annonse I Østerdølen: «Søndag serveres kokt kveite med remulade, kalvestek med grønnsaker, kylling med salat, frukt-salat. Lørdag dans The Kinks, The Giggis og Myrsteens Trio.”
Konserten med Champion Jack Dupree må avlyses, da arrangøren i Bergen ikke greier å få tak i et reinstemt piano. Samtidig sies det at Jimi Hendrix skal ha spurt Paul McCartney om han kunne tenke seg å spille bass sammen med ham og Miles Davis … Jeg er nesten glad dét samspillet aldri blei noe av; tre av mine aller største helter i samme band ville blitt for mye for meg, er jeg redd.
Masse fotos av Robert Meyer, som via The Beatles’ pressetalsmann Derek Taylor faktisk også fikk intervjua John og Yoko.
Her er sannelig nok Beatles-snacks å bite i. Kos deg!
Del på Facebook | Del på Bluesky