Gluecifer tok farvel

(Oslo/PULS): Med et karrierespennende sett tok Gluecifer farvel med Oslo-publikumet fredag kveld. Foran et stappfullt Sentrum Scene leverte bandet slik vi har kjent dem i 11 år - med fullt trøkk.


Gluecifer / /


Biff Malibu og Raldo Useless har fått nok av rockelivet. Captain Poon, Stu Manx og Danny Young vil forøvrig satse videre. Sammen vil de alltid forbli Gluecifer for noen erstattere vil ikke komme inn i rekkene under navnet Gluecifer.

Lenge virket fredagens konsert med Gluecifer som hvilken som helst annen. Men da Biff Malibu åpnet munnen etter en time og startet å takke for alt haglet rosene mot bandet. Likefullt kunne ikke bandet annet gjøre enn å ta farvel med en forrykende rockekonsert - og det ble det.

"Automatic Thrill" startet avskjedskvelden, og de fulgte opp med flere låter fra bandets beste og mest suksessrike svanesang. "Car Full Of Stash", "Put Me On A Plate", "We Are The Pigs" og "A Call From The Other Side" er alle låter som vil bli husket.


CAPTAIN POON: Satser videre. (Foto: Odd Inge Rand)

Konserten på Sentrum Scene var en kveld for oss alle som har fulgt bandet siden debuten Ridin' The Tiger fra 1997. Fra den fikk vi tøffe "Rockthrone" og senere ble det "The Year Of Manly Living" og "Bossheaded" fra platen med den mektige tittelen Soaring With Eagles At Night To Rise With The Pigs In The Morning.

Før ekstranummerne tok til, oppfordret avtroppende King Of Rock Biff Malibu til allsang på "Black Book Lodge", noe publikum responderte med å få taket til nesten å løfte seg på et kokende Sentrum Scene. Videre ble selvfølgelig "I Got A War" fra Tender Is The Savage en viktig del av ekstranummer settet som vanlig.


BIFF MALIBU: Takket publikum. (Foto: Odd Inge Rand)

Det skulle forsåvidt bare mangle, men Gluecifers aller siste konsert i Tigerstaden ble den lengste de har gjort. En solid gjennomgang av katalogen som bekreftet at Gluecifer kommer til å bli sårt savnet. Et sultent rockepublikum vil nok med åpne armer ta i mot et nytt rockeband med kjente fjes om tid og stunder. Biff, Poon, Raldo, Stu og Danny har så absolutt gitt seg på høyden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.