Gluecifer tok farvel

(Oslo/PULS): Med et karrierespennende sett tok Gluecifer farvel med Oslo-publikumet fredag kveld. Foran et stappfullt Sentrum Scene leverte bandet slik vi har kjent dem i 11 år - med fullt trøkk.


Gluecifer / /


Biff Malibu og Raldo Useless har fått nok av rockelivet. Captain Poon, Stu Manx og Danny Young vil forøvrig satse videre. Sammen vil de alltid forbli Gluecifer for noen erstattere vil ikke komme inn i rekkene under navnet Gluecifer.

Lenge virket fredagens konsert med Gluecifer som hvilken som helst annen. Men da Biff Malibu åpnet munnen etter en time og startet å takke for alt haglet rosene mot bandet. Likefullt kunne ikke bandet annet gjøre enn å ta farvel med en forrykende rockekonsert - og det ble det.

"Automatic Thrill" startet avskjedskvelden, og de fulgte opp med flere låter fra bandets beste og mest suksessrike svanesang. "Car Full Of Stash", "Put Me On A Plate", "We Are The Pigs" og "A Call From The Other Side" er alle låter som vil bli husket.


CAPTAIN POON: Satser videre. (Foto: Odd Inge Rand)

Konserten på Sentrum Scene var en kveld for oss alle som har fulgt bandet siden debuten Ridin' The Tiger fra 1997. Fra den fikk vi tøffe "Rockthrone" og senere ble det "The Year Of Manly Living" og "Bossheaded" fra platen med den mektige tittelen Soaring With Eagles At Night To Rise With The Pigs In The Morning.

Før ekstranummerne tok til, oppfordret avtroppende King Of Rock Biff Malibu til allsang på "Black Book Lodge", noe publikum responderte med å få taket til nesten å løfte seg på et kokende Sentrum Scene. Videre ble selvfølgelig "I Got A War" fra Tender Is The Savage en viktig del av ekstranummer settet som vanlig.


BIFF MALIBU: Takket publikum. (Foto: Odd Inge Rand)

Det skulle forsåvidt bare mangle, men Gluecifers aller siste konsert i Tigerstaden ble den lengste de har gjort. En solid gjennomgang av katalogen som bekreftet at Gluecifer kommer til å bli sårt savnet. Et sultent rockepublikum vil nok med åpne armer ta i mot et nytt rockeband med kjente fjes om tid og stunder. Biff, Poon, Raldo, Stu og Danny har så absolutt gitt seg på høyden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.