Gluecifer tok farvel

(Oslo/PULS): Med et karrierespennende sett tok Gluecifer farvel med Oslo-publikumet fredag kveld. Foran et stappfullt Sentrum Scene leverte bandet slik vi har kjent dem i 11 år - med fullt trøkk.


Gluecifer / /


Biff Malibu og Raldo Useless har fått nok av rockelivet. Captain Poon, Stu Manx og Danny Young vil forøvrig satse videre. Sammen vil de alltid forbli Gluecifer for noen erstattere vil ikke komme inn i rekkene under navnet Gluecifer.

Lenge virket fredagens konsert med Gluecifer som hvilken som helst annen. Men da Biff Malibu åpnet munnen etter en time og startet å takke for alt haglet rosene mot bandet. Likefullt kunne ikke bandet annet gjøre enn å ta farvel med en forrykende rockekonsert - og det ble det.

"Automatic Thrill" startet avskjedskvelden, og de fulgte opp med flere låter fra bandets beste og mest suksessrike svanesang. "Car Full Of Stash", "Put Me On A Plate", "We Are The Pigs" og "A Call From The Other Side" er alle låter som vil bli husket.


CAPTAIN POON: Satser videre. (Foto: Odd Inge Rand)

Konserten på Sentrum Scene var en kveld for oss alle som har fulgt bandet siden debuten Ridin' The Tiger fra 1997. Fra den fikk vi tøffe "Rockthrone" og senere ble det "The Year Of Manly Living" og "Bossheaded" fra platen med den mektige tittelen Soaring With Eagles At Night To Rise With The Pigs In The Morning.

Før ekstranummerne tok til, oppfordret avtroppende King Of Rock Biff Malibu til allsang på "Black Book Lodge", noe publikum responderte med å få taket til nesten å løfte seg på et kokende Sentrum Scene. Videre ble selvfølgelig "I Got A War" fra Tender Is The Savage en viktig del av ekstranummer settet som vanlig.


BIFF MALIBU: Takket publikum. (Foto: Odd Inge Rand)

Det skulle forsåvidt bare mangle, men Gluecifers aller siste konsert i Tigerstaden ble den lengste de har gjort. En solid gjennomgang av katalogen som bekreftet at Gluecifer kommer til å bli sårt savnet. Et sultent rockepublikum vil nok med åpne armer ta i mot et nytt rockeband med kjente fjes om tid og stunder. Biff, Poon, Raldo, Stu og Danny har så absolutt gitt seg på høyden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.