Relativt bra fra Lars Lillo-Stenberg

Lars Lillo-Stenberg har gitt ut et albumsom oser av positivitet. Helhetsinntrykket blir likevel ikke mer oppløftende enn «lettskyet, pent vær».


Harmoniene er henta fra Laurel Canyon, og åpningskuttet «Waiting For The Morning» antyder at vi skal få ei plate der Lars Lillo-Stenberg synger sanger Neil Young aldri skreiv – men som han veldig gjerne kunne ha signert. Alt flyter så fint; dette er lydsporet til en dag når absolutt er alt på plass. (Sangen har som du forstår ingenting med Bobbysocks’ veldig fine låt med samme tittel å gjøre.)

Vi får «Everything Is Relative», og her oppstår problemer. Det handler om Albert Einsteins relativitetsteori, den som kom til å snu opp ned på så godt som all naturvitenskap - mer enn noen annen formel: E=MC2. («E = MC i annen»; jeg har ikke «i annen» på tastaturet mitt.) Men kom Einstein til den konklusjon at alt er relativt? Lars synger:

Albert Einstein at the blackboard
With his crazy long hair
Scribbling numbers declares
Everything is relative

For komponistens vedkommende, er svaret dessverre nedslående. Faktum er at Albert Einstein i ganske bestemte vendinger konkluderte med at alt ikke er relativt! Det er faktisk Einsteins poeng!

«Lars, du lyver!», ville Albert kanskje sagt – forhåpentligvis med et smil om munnen. En bagatell? Vel – det fins grenser for kunstnerisk frihet. Og en av dem gikk nok her.

«Heart Of Earth» er enda en sånn sang der alt er på plass; Lars Lillo-Stenberg er en mester i å trylle fram sånne - og «Gives Me A Thrill» er et riff som kunne vært Keith Richards verdig. En touch av stemninga under innspillinga av «Exile On Main St.», faktisk.

Lyst på en låt som minner om Lennon/McCartneys «Good Night»? «Oh Yeah, Thank You» - en vakker vuggesang for eldre.

Det aller meste er produsert low key av HP Gundersen. Jeg kunne tenkt meg mer trøkk innimellom. Men dette er åpenbart gjort med velberodd hu, som opphavsmannen muligens ville ordlagt seg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tid for å nyte behaget i Maridalen

(15.08.26) En smak av honning, pleier Lars Lillo-Stenberg å si. En smak av behag, vil jeg si. Det ble ingen gudstjeneste i kirken denne kvelden, men kirkerommet egna seg ypperlig for denne intimkonserten.


Lars Lillo-Stenberg med jazzkomp

(17.06.25) Visesang og jazz i skjønn forening? Beviset finner du hos Lars Lillo-Stenberg og Maridalen.


Lars Lillo-Stenberg synger 150 år gamle coverlåter

(23.05.21) Edvard Grieg og Lars Lillo-Stenberg står til hverandre som et brudepar i Hardanger. Det er nesten så man må spørre seg hvem av dem som kom først?


Rundt leirbålet med Lars Lillo-Stenberg

(26.07.20) Helt aleine med sin akustiske gitar. Lars Lillo-Stenberg overrasker midt på sommeren.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.