Dream Theater: A Dramatic Turn Of Events
Kongene av progmetal har hatt både en dalende kurve og en dalende status i mine øyne de siste årene, men på den nye skiva - den første uten supertrommis Mike Portney - leverer Dream Theater sitt beste album på mange år.
Albumets tittel handler trolig om fjorårets kunngjøring om at den renommerte trommisen Mike Portnoy valgte å melde overgang til Avenged Sevenfold. Portnoy var, til trommis å være, en stor stjerne, og det er Mike Mangini som har fått den utfordrende jobben å overta trommestikkene. På skiva gjør han en så god jobb at savnet av Portnoy blir lite.
Det er på forhånd sagt at det nye albumet tar DT mer tilbake til sine røtter, ala "Images And Words" og "Scenes From A Memory", og det lover jo særdeles godt. Så bra er riktignok ikke "A Dramatic Turn Of Events", men vi snakker likevel om et av bandets beste, til og med kanskje dét beste, etter milleniumsskiftet.
Skiva inneholder, i god Dream Theater-ånd, en blanding av lange, episke og storslåtte låter, noe litt mer kommersielt og poppa, og et par følsomme ballader. Men der de siste albumene har hatt en tendens til å skli litt ut i for mye fiksfakseri, er det mer struktur over låtene på det nye albumet.
Personlige favoritter for øyeblikket, er åpningslåta "On The Back Of Angels" og avslutningslåta "Beneath The Surface" - og mellom disse ligger det definitivt mye snacks å låne øre til.
Dream Theater har ofte blitt "beskyldt" for å være et flinkisband, men hva pokker er galt med å være dyktige musikere? Og går det an å være for dyktige? Selv kan jeg like både skitten og rufsete garasjerock og Dream Theater, så lenge musikken gir meg noe. Og på "A Dramatic Turn Of Events" gir Dream Theater meg en særdeles god lytteropplevelse.
PS! Konsert i Valhall i Oslo 26. januar neste år.
Del på Facebook | Del på Bluesky