Dream Theater: Kronologisk maktdemonstrasjon
(Oslo/PULS): Dream Theater blir bare større og større. I år har de 20-års jubileum, og kommer nok til å sette publikumsrekord på deres pågående "Octavarium World Tour". I Oslo feiret de jubileet med å gi 6.500 nordmenn en kronologisk gjennomgang av sin historie.
Dream Theater / /
James LaBrie, John Petrucci, John Myung, Jordan Rudess og Mike Portnoy har nettopp begynt turnéen og Oslo var deres tredje stopp siden premiéren i Helsinki tidligere i uken. I sommer har de gjort festivaler og Dave Mustaine's Gigantour i Statene.
Dermed ble dette bare tredje gangen i år at de fem gjorde et fullt sett, etter å "bare" spilt 90 minutters sett tidligere i sommer. Med dette bandets katalog og låtlengder blir 90 minutter bare som oppvarming å regne. I Oslo fredag spilte de i 3 timer, kun avbrutt av en 15 minutters pause midt i.
Som på platen, så åpnet de med "The Root Of All Evil" og fulgte opp med samme albums "Panic Attack". Vokalist James LaBrie er den som får mest tyn når folk ikke er fornøyde, men så langt i år har kanadieren levert sitt beste noensinne, og iført sin Toronto Maple Leafs supportergenser gjorde han nevnte "Panic Attack" til et tidlig høydepunkt.
Selv om John Petrucci er på sitt mest mobile noensinne, er det ellers ikke så mye direkte publikumsflørt å spore, men det nærmeste må vel være at Mike Portnoy spilte hele første sett iført Vålerenga-drakt. Om det er så mange Dream Theater-fans i Klanen er vel mer usikkert.
 MIKE PORTNOY: Enga-patriot. (Foto: Odd Inge Rand) |
Før Dream Theater ble til Dream Theater bar bandet navnet Majesty, og starten på deres kronologiske gjennomgang startet akkurat der med Majesty-låten "Another Won" fra midten av 80-tallet. Videre kom When Dream And Day Unites "A Fortune In Lies", Images And Words' "Under A Glass Moon", Awakes "Caught In A Web" og Falling Into Infinitys "Peruvian Skies". Sistnevnte var også innom Pink Floyds "Wish You Were Here" og Metallicas "Wherever I May Roam" til publikums store glede.
Nostalgitrippen fortsatte med Scenes From A Memorys "Home", og etter Six Degrees Of Inner Turbulences "Losing Time/Grand Finale" ble det bare pause, der en hvilket som helst annen konsert ville ha sluttet. Men Dream Theater har alltid lageret fullt når de drar på tur. Det skulle nemlig ble mer Octavarium etter at Dream Theater hadde fullført kronologien med Train Of Thoughts "As I Am" og "Endless Sacrifice".
 JOHN PETRUCCI: Feirer 25 år med Dream Theater. (Foto: Odd Inge Rand) |
James LaBrie, John Petrucci og resten viste knallform på de monumentale Octavarium-låtene "Sacrificed Sons" og "Octavarium" mot slutten, og viste hva alle som har sett Dream Theater i sommer har gått glipp av når de bare spilte låter som "The Root Of All Evil" og "Panic Attack".
Dream Theater sparer ikke på noe, ihvertfall ikke musikalsk sett. For sceneoppsettet er likedann som det alltid har vært, iallefall de siste 7-8 årene. Tre storskjermer viser albumcovere og heltene i aksjon i tillegg til halvinteressanne filmeffekter. I det store og hele handler det egentlig bare om tre New York'ere, én koreaner og én kanadier som spiller fletta av samtlige andre på denne planeten. Det er Dream Theater som vi kjenner dem, og fredagens konsert rikket ikke en millimeter på akkurat det.
 JORDAN RUDESS: Halsbrekkende tangentløp. (Foto: Odd Inge Rand) |
Dream Theater spilte dette i Oslo Spektrum:
The Root Of All Evil/Panic Attack/Another Won/A Fortune In Lies/Under A Glass Moon/Caught In A Web/Peruvian Skies/Home/About To Crash (Reprise)/Losing Time/Grand Finale
As I Am/Endless Sacrifice/Never Enough/Sacrificed Sons/Octavarium
Ekstra: The Spirit Carries On/Pull Me Under/Metropolis Pt. 1
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.