Dream Theater: Train Of Thought
Dream Theater overrasker ingen på sitt syvende studioalbum. Egentlig skuffer de litt i forhold til hva de har gjort i det siste, men som alltid er det kvalitet i alle ledd.
Vi snakker om det kanskje største prog-metal bandet i moderne tid. De befester sin posisjon med "Train of Thought", men rykker ikke nevneverdig fra konkurrentene.
Det er et noe hardere Dream Theater vi møter på "Train of Thought". Bandet er mer metallisk og kjølig enn de har vært på de siste skivene. Vi må vel faktisk tilbake til den middelmådige "Falling Into Infinity" for å finne et svakere album fra denne gjengen, men "Train of Thought" er dog mye bedre enn nevnte "FII", og kan på ingen måte betegnes som svak, så misforstå meg rett!
Syv låter med typisk Dream Theater-lengde (altså laaaange låter) er hva som blir servert. Evnen til å skape de utrolig feite overgangene er fortsatt tilstede, men det er ikke lenger like nyskapende som de fleste av de tidligere studioalbumene har vært. Du sitter stadig med en følelse av å ha hørt mye av dette tidligere, og det er noe man sjelden gjør når disse kara slipper nytt album. Når det er sagt; alle låtene her er jevnt over bra, med "Endless Sactifice" og instrumentale "Stream of Consciousness" som de mest iørefallende låtene. Avsluttende "In The Name Of God", som klokker inn på nesten et kvarter, er også verdt å nevne. I tillegg er produksjonen som vanlig helt outstanding.
"Train of Thought" kommer nok til å få en blandet mottagelse blant fansen. De som liker metall-siden av bandet blir nok tilfredstilt til det fulle, men jeg tviler på om dette albumet vil bli stående som noen milepæl i bandets historie.
Dream Theater er et fantastisk liveband, og selv om dette albumet er en smule skuffende, er det all mulig grunn til å ta turen til Spektrum 21. januar.
Del på Facebook | Del på Bluesky