Dream Theater: Systematic Chaos

Sjelden har vel en albumtittel vært mer treffende, men kompleksitet kan også selge. Til helgen spiller Dream Theater for sitt største publikum i Norge noensinne (i skrivende stund er Spektrum nesten utsolgt), og det med et solid album i ryggen.


Da Dream Theater var i Oslo sist feiret bandet 20-års jubileum, de første årene som Majesty inkludert i tellingen. De som har vært med siden gjennombruddet Images And Words kan ha ramlet av under sterkt savn av første keyboardist Kevin Moore, men bandet som sådann har blitt gradvis og gradvis større igjennom sin etterhvert lange og imponerende karriere.

Systematic Chaos starter med første kapittel av "In The Presence Of Enemies" og hvilken åpning! Mike Portnoy har som vanlig tromme-tourettes, og hvordan disse middelaldrende mennene fra New York gjør det de gjør er den reneste science fiction. Låta som sådann er en sterk åpning, med James La Brie som gjør som vanlig en god jobb i det å fange melodien i alt Dream Theater gjør.

Det bringer oss til "Forsaken" som har det mest fengende refrenget på denne plata (ikke så sell-out som "I Walk Beside You" fra forrige plata, men likevel...) og et himmelsk gitarriff signert John Petrucci av det enklere slaget fra den kanten.

Mer baluba blir det på "Constant Motion" der bandet inspireres av god gammal thrash-metal i verset; faktisk er dette ikke så langt fra sent 80-talls Metallica. La Brie åpner opp låta mer i refrenget og gjør den mer Dream Theatersk.

Mer influenser blir det i "Prophets Of War" som med sine mange detaljer og det generelle drivet i verset blir som en hyllest til engelskmennene i Muse. Her er også James La Brie nesten like følsom som George Michael var på Listen Without Prejudice.

"Repentance" og "The Ministry Of Lost Souls" blir albumets mere rolige nummer, og selv om låtene ikke er dårlige så blir det litt søvndyssende likevel da alt det andre er top-notch progressiv hardrock med energi, tempo og halsbrekkende detaljer. Hør bare på midtpartiet på "The Dark Eternal Night" og prøv å forstå at dette i det hele tatt kan være mulig.

I Oslo Spektrum på lørdag bør du intenst følge med for å få oppskriften.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dream Theater - fortsatt duggfrisk progmetal

(17.07.25) «Jeg hadde glemt hvor bra de er», sa jeg til en medfotograf etter førstelåta. Han var enig. «Vi hørte da mye på dem i gamle dager?» Her var det bare å glede seg, for dette låt mye bedre enn jeg husket! Progmetallbandet fra Boston feirer førtiårsjubileum i år, og med seksten studioskiver bak seg har de nok av materiale å ta av.


Dream Theater spiller Metallica

(18.09.21) «Lost Not Forgotten Archives» er et konsept Dream Theater gir ut i denne mørketiden kalt Pandemi. De tar for seg diverse live-opptak som er pusset på og remikset. Nå har turen kommet til live opptredener viet coverversjoner av Metallicas legendariske album «Master Of Puppets».


Dream Theater synger på siste verset

(23.01.20) Jeg har hørt DreamTheater et titalls ganger, og har gledet meg som en unge til hver bidige konsert! Og nå skulle de i tillegg fremføre klassikeren Scenes From a Memory fra 1999 i sin helhet - ispedd gromlåter fra den siste skiva – «Distance Over Time»! Voksne forventninger - og det skulle bare mangle - gitt bandets historikk, diskografi og rykte som både de raskeste og flinkeste gutta i klassen.


BUKTAFESTIVALEN, Tromsø 16-18/7.

(02.08.15)


Dream Theater: A Dramatic Turn Of Events

(10.09.11) Kongene av progmetal har hatt både en dalende kurve og en dalende status i mine øyne de siste årene, men på den nye skiva - den første uten supertrommis Mike Portney - leverer Dream Theater sitt beste album på mange år.


Mike Portnoy slutter i Dream Theater

(10.09.10) Progmetalfansen er i lettere sjokk etter at "The Heart And Soul Of Dream Theater", Mike Portnoy slutter etter 25 år i bandet. John Petrucci, James LaBrie og resten annonserer imidlertid at bandet er langt i fra over.


Bildespesial: Progressive Nation i Spektrum

(28.09.09) (Oslo/PULS): Det ble mange timer med progrock da Dream Theater, Opeth, Bigelf og Unexpect rullet inn i Oslo Spektrum i helgen. Her følger en visuell rapport fra det hele.


Dream Theater: Black Clouds & Silver Linings

(30.06.09) Dream Theaters tiende album på dobbelt så mange år er kanskje det hardeste og mørkeste de har vært bort i.


Dream Theater: Nok en plate, nok en verdensturné, nok et intervju

(25.03.08) Dream Theater har i løpet av sin snart 20 år lange karriere vokst seg til å bli en kjempe i den progressive musikkverdenen. Selv etter 9 studioalbum og 5 livealbum vet bandet og fornye seg, og man vet aldri hva man kan forvente seg når amerikanerne slipper nytt mareriale. Med det i bakhodet, var derfor ingenting mer naturlig enn å slå av en prat med vokalist James Labrie i forbindelse med bandets konsert i Oslo for en tid tilbake.


Dream Theater: Overrasket og overbeviste

(01.10.07) (Oslo/PULS): Fra deres første besøk på "Images And Words"-turnéen i 1993 har de aldri utelatt Norge fra deres turnéplaner, og lojaliteten er tosidig. Etter nesten 20 år blir bandet bare større og større, og spilte lørdag for fjerde gang i Oslo Spektrum. De ble en strålende kveld med flere overraskelser.


Dream Theater: Kronologisk maktdemonstrasjon

(01.10.05) (Oslo/PULS): Dream Theater blir bare større og større. I år har de 20-års jubileum, og kommer nok til å sette publikumsrekord på deres pågående "Octavarium World Tour". I Oslo feiret de jubileet med å gi 6.500 nordmenn en kronologisk gjennomgang av sin historie.


Dream Theater: Octavarium

(07.06.05) Progrock-kongene har klart det kunststykke å bli et av verdens største metalband, uten noen som helst kommersiell satsing, og uten egentlig å ha noe særlig kommersiell apell. Progmetal har aldri vært, og kommer heller aldri til å bli en sjanger som preger hitlistene, men se ikke bort ifra at "Octavarium" kan gi bandet enda flere trofaste fans. Denne gangen har de skrevet låter som tilogmed P4 kan playliste.


Dream Theater: Live At Budokan (3 CD)

(06.10.04) At Dream Theater er et liveband av ypperste merke har det vel aldri hersket noen som helst tvil om. Dette er bandets fjerde livealbum, og denne gangen får du servert en hel konsert fra begynnelse til slutt, fordelt på hele tre cd-plater.


Dream Theater: Solid, men ikke fullkomment

(22.01.04) (Oslo/PULS): Det er ikke hverdagskost å måtte reise ut på konsert før barne tv er ferdig, men Dream Theater fornekter seg ikke på denne turnèen, og har satt av bortimot tre timer til sine dedikerte fans. Da må man starte tidlig på kvelden, og det var nok ikke alle som satt like stor pris på akkurat det.


Dream Theater: Train Of Thought

(10.11.03) Dream Theater overrasker ingen på sitt syvende studioalbum. Egentlig skuffer de litt i forhold til hva de har gjort i det siste, men som alltid er det kvalitet i alle ledd.


Dream Theater: Six Degrees Of Inner Turbulence

(14.03.02) Nok et strålende album fra et av rockhistoriens dyktigste og mest innovative band. New York-gruppa Dream Theater viser at de har våkna fra dvalen de befant seg i på miden av 90-tallet, og har med dette prestert et av sine beste album.


Tre timer i drømmeland

(31.01.02) (Oslo/PULS): Etter åpningslåta "The Glass Prison", kommer "Under A Glass Moon" fra genistrek-albumet "Images And Words". Derfra og inn var det fullt trøkk fra fem geniale musikere. Dream Theater tok Club Spektrum med storm - og neste gang spiller de ikke i klubben.


Dream Theater over New York!

(03.10.01) Coveret på det nye albumet fra Dream Theater ble nylig trukket tilbake. Kanskje ikke så merkelig...? Omslaget ble laget i god tid før det smalt på Manhattan.


Forrykende, Dream Theater!

(30.03.00) Det er tydelig at prog. rock og prog. metal har fått en kraftig tilhengerskare i landet. Det skal Dream Theater ha mye av fortjenesten for, og disse to konsertene vil avgjort ikke gjøre interessen mindre. Gnistrende, rett og slett!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.