Velsmurt hitmaskineri med sporadisk engasjement

De sortkledde svenskene har en grei dag på jobben i finværet på Moldejazz. Men bandet virker noe uengasjert, og det savnes trøkk og spilleglede hos de relativt unge rockeveteranene.


Kent / /


Kent er et av de mest populære rockebandene i Skandinavia for tida. Med sine mollstemte melodier og underfundige svenskspråklige tekster har de fått en enorm fanskare i de nordiske landene. Helt siden siden debututgivelsen Kent kom i 1995, har populariteten økt for hvert plateslipp.

Isola fra 1998 ble det kommersielle gjennombruddet til Kent i Norge. Da hadde det allerede gått gjetord her til lands om et strålende svensk band som fikk tretti tusen skandinaviske røster til å synge med av full hals under Roskildefestivalen i 1996. Bandets unike miks av drønnende shoegazergitarer og Evert Taube-aktige melodier var som skapt for de store massene på festivalen.

Og Kent starter med begynnelsen under kveldens opptreden. Låta Stenbrott fra debutplata er et hyggelig gjensyn med et ungt og fremadstormende band. Lyden er bortimot perfekt, og orkesteret koser seg i solskinnet på utescena til Moldejazz.

De lirer av seg hit after hit after hit,og publikum responderer raskt på låter som Max 500, Om Du Var Her,Dom Andra og Ingenting fra fjorårets langspiller Tillbaka Til Samtiden.
Men bandet virker noe uengasjert, og vi aner en viss trøtthet hos de svenske popgrossistene.

Låtene framføres ofte uten særlig dynamikk, og vokalist Joakim Berg synger uten den helt store innlevelsen. Oproffessionell, fra nevnte Isola blir paradoksalt nok et hederlig unntak. Da finner bandet plutselig tilbake til storformen fra 90-tallet.

Under konserten røper bandet at de faktisk mistenker seg selv for å ha mistet noe av slagkraften med årene. Et ekstranummer er en helt ny låt, og bandet betror oss at den er et eksperiment, en slags test på om de har mer kreativ skaperkraft i seg. Men Håll Ditt Huvud Høgt blir ingen høydare. Den mangler også dynamikk og innlevelse fra de sortkledde svenskene.

Heldigvis blir enden på visa mye bedre. Avslutningslåta Sundance Kid er dynamisk og intens. Vi hører plutselig akustiske gitarer, støyende gitarer, rungende cymbaler, tøffe tam-tam trommer og en vokalist som ønsker å formidle noe til sitt publikum.

Men den blir dessverre et av for få hederlige unntak. Kent trenger kanskje å drikke litt av ungdomskilden for å finne tilbake til det som gjorde dem til et gnistrende liveband i det forrige årtiet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kent: En Plats I Solen

(10.07.10) Når Kent kommer med et nytt album bare måneder etter middelmådigheten «Rød» er det lov å bli skeptiske. Og ganske sikkert, så skurer den noe livløse Kent-maskinen videre på tomgang.


Kent holder grepet

(25.03.10) (Oslo/PULS): Visst har det gått nedover med Kent siden det kommersielle høydepunktet med "Vapen & Ammunition" fra 2002. Etter at "Röd" floppet ganske betraktelig etter utgivelsen i fjor, løste likevel rundt 7.000 billett i et livlig Oslo Spektrum onsdag.


Kent: Röd

(12.11.09) Det låter umåtelig fett av Kent i 2009, men det blir på en måte litt feil å forsøke å style en Lada.


Buktafestivalen 2008: Dag 3

(09.09.08) Ikke noe varer evig, forutenom vinylskiver da kanskje, og etter to vellykkede festivaldager i Telegrafbukta var dagen kommet for å avslutte årets Buktafestival. Og hvem passet vel bedre til å dra det hele i gang enn vår egen Åge Aleksandersen?


Maktdemonstrasjon av Mary J

(17.07.08) Steintøff sangerinne med lang fartstid innen r&b ga publikum full valuta for tid og penger denne ettermiddagen i Molde.


Rock og melankoli på Moldejazz

(16.07.08) To musikalske damer imponerer på den største konsertscenen til jazzfestivalen. Den enes musikk er noe innadvendt og lettere melankolsk, mens den andre byr på aggressiv og røff rock


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Ukontrollert, regissert kaos

(15.07.08) En kan si mye rart om Ornette Coleman, men at mannen kan kle seg – den saken er heva over enhver tvil. Her mangla bare malingspøsen, så ville Maler'n til Bjercke eller Drygolin sporenstreks rykka inn som hovedsponsor. Makan til dress!


Spennende jazz fra 78 år gammel legende

(15.07.08) Ornette Coleman er en levende legende som betegnes som frijazzens far. Denne ettermiddagen får vi høre at hans musikalske univers ikke er fullt så sært som ryktet vil ha det til.


Bluesskjema med mye attåt

(15.07.08) Vidar Busk og de unge bluesmusikerne i Red Hot leverte en gnistrende konsert på en regntung mandagsnatt i Molde. Gode musikere i eminent samspill gjorde blueskvelden langt fra trist.


Marilyn Mazurs ur-jazz

(14.07.08) Stilig. På grensa til det naturstridig stilige – slik at det nærmest virker befriende, når sjenerende spraking griper forstyrrende inn i en av Nils Petter Molværs introduksjoner. Noen vil kalle det world music. Jeg velger uttrykket ur-jazz. Om jazz hovedsaklig handler om improvisasjon – ja, så er det dette som er jazz.


Moldejazz er i gang

(14.07.08) Denne uka er det nok en gang jazzfestival i Rosenes by. På programmet står artister som Mary J. Blige og Ornette Coleman


Kent: Tilbaka till samtiden

(29.10.07) Kent er tilbake etter den meget skuffende "Du & Jag Döden", men i samme spor som har gjort dem mer og mer til et mer programmert popband. Heldigvis er låtkvaliteten mer opp mot "Vapen & Ammunition", men for oss som oppdaget Kent før "Isola" kan veien tilbake til backkatalogen være kortere enn til platebutikken.


Gitarist forlater Kent

(10.01.07) Gitarist Harri Mänti har noe overraskende forlatt bandet Kent, midt under innspillingen av gruppas sjuende album.


Kent: Du & Jag Döden

(12.04.05) Det går ikke an å bli større i Skandinavia enn svenske Kent har blitt. Derfor kan det også bli en utfordring å gi ut plater uten å bli for feige. Men det spørs om ikke Kent har gått på en smell denne gangen, iallefall en liten en.


Kent til Lillestrøm

(15.11.04) Kent rör på sig igjen. 11. juni spiller de på Lillestrøm. Det blir bandets eneste konsert i Norge neste år.


Sykt depressivt fra Kent

(08.11.04) Det nye albumet til Kent er i ferd med å ferdiggjøres, og på sin hjemmeside letter de litt på sløret når det gjelder hva vi har i vente.


2002 - det store Kent-året

(28.10.02) (Oslo/PULS): Hvilket år dette har vært for svensk-finske Kent. Søndag kveld avsluttet de sin andre Norgesturné, og sin tredje Oslo-konsert for året foran 6000 personer i Oslo Spektrum. Og nok en fin konsertopplevelse ble det.


Kent - med litt for lite ammunition

(24.05.02) (Oslo/PULS): Kent viste seg fra en proff, men litt kald og monoton side, under gårsdagens konsert på Rockefeller. Men diehard-fansen var definitivt i den syvende himmel - og vel så det...


Kent: Vapen & Ammunition

(23.04.02) Kent bekrefter sin posisjon som et av nordens aller beste rockeband. "Vapen & Ammunition" er bandets første studioalbum siden den fantastiske "Hagnestad Hill", og det er nok en gang overbevisende saker vi får levert fra vårt broderfolk.


Kent kan å lage party!

(27.04.00) Ett fullsatt Rockefeller fikk se et svært opplagte Kent denne onsdags kvelden. Det er bare snaue tre måneder siden sist svenskene gjestet Norge, og de må gjerne komme like snart igjen! Dette ble nemlig en festforestilling!


Småkjølig superKent

(01.02.00) Rockefeller var fylt til randen da Kent entret scenen denne søndagen. Og da mener vi til randen - av et svært dedikert og oppspilt publikum. Ikke uten grunn har svenskene nådd utallige hjerter med sine to siste album, men akkurat det gjorde de bare tidvis her. Velspilt, og med bra utvalgte låter, var det allikevel en gnist som manglet. Den ultimate magien uteble.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.