Kent kan å lage party!

Ett fullsatt Rockefeller fikk se et svært opplagte Kent denne onsdags kvelden. Det er bare snaue tre måneder siden sist svenskene gjestet Norge, og de må gjerne komme like snart igjen! Dette ble nemlig en festforestilling!


Kent / /


Det hele åpna med første sportet fra ”Hagnesta Hill”, ”Kungen Är Död”, fulgt av ”Stanna Hos Meg” fra samme album - en litt sår, intens låt som fikk det til å syde blant publikum. Dermed var standarden satt. Kent hadde grepet om publikum, og holdt det hele konserten til ende. Rett nok så det ut til å kunne glippe i blant, eller bli nærmest kvelende. Men de kom seg ut av det med enkle taktskifter. Dødpunkter måtte man lete lenge etter.

Det meste av låtmaterialet var konsentrert om de to siste platene. Med unntak av bl.a. verdens beste Kent-låt: ”Kräm (Så Nära tör ingen gå)”. Øvrige höjdare var ”Celsius”, ”En Himmelsk Drog” og selvsagt diskolåta og kanskje fjorårets beste singel; ”Musik Non Stop”. Da var det ikke en dansefot som sto stille! Så avsluttes det hele med siste sporet fra ”Hagnesta Hill”, og det eneste man savnet var kjempehiten fra Isola; ”Om Du Var Här”. Men den kom, som det første av de to ekstranumrene Kent ble klappet inn til.

Nå kunne man hengt seg opp i et par tilløp til falsk vokal, og et lydbilde som skurret inn i spinkelhet. I blant virket det dessverre som de ikke helt behersket sitt eget format, eller rettere, ikke fikk trøkket og massivheten til i bli massiv nok.

Men om man velger å se bort fra dette sitter man igjen med en veldig hyggelig opplevelse, og noen sjeldne øyeblikk av total henførelse. Mye takket være en energisk og tilstedeværende vokalist i Joakim Berg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kent: En Plats I Solen

(10.07.10) Når Kent kommer med et nytt album bare måneder etter middelmådigheten «Rød» er det lov å bli skeptiske. Og ganske sikkert, så skurer den noe livløse Kent-maskinen videre på tomgang.


Kent holder grepet

(25.03.10) (Oslo/PULS): Visst har det gått nedover med Kent siden det kommersielle høydepunktet med "Vapen & Ammunition" fra 2002. Etter at "Röd" floppet ganske betraktelig etter utgivelsen i fjor, løste likevel rundt 7.000 billett i et livlig Oslo Spektrum onsdag.


Kent: Röd

(12.11.09) Det låter umåtelig fett av Kent i 2009, men det blir på en måte litt feil å forsøke å style en Lada.


Buktafestivalen 2008: Dag 3

(09.09.08) Ikke noe varer evig, forutenom vinylskiver da kanskje, og etter to vellykkede festivaldager i Telegrafbukta var dagen kommet for å avslutte årets Buktafestival. Og hvem passet vel bedre til å dra det hele i gang enn vår egen Åge Aleksandersen?


Velsmurt hitmaskineri med sporadisk engasjement

(18.07.08) De sortkledde svenskene har en grei dag på jobben i finværet på Moldejazz. Men bandet virker noe uengasjert, og det savnes trøkk og spilleglede hos de relativt unge rockeveteranene.


Kent: Tilbaka till samtiden

(29.10.07) Kent er tilbake etter den meget skuffende "Du & Jag Döden", men i samme spor som har gjort dem mer og mer til et mer programmert popband. Heldigvis er låtkvaliteten mer opp mot "Vapen & Ammunition", men for oss som oppdaget Kent før "Isola" kan veien tilbake til backkatalogen være kortere enn til platebutikken.


Gitarist forlater Kent

(10.01.07) Gitarist Harri Mänti har noe overraskende forlatt bandet Kent, midt under innspillingen av gruppas sjuende album.


Kent: Du & Jag Döden

(12.04.05) Det går ikke an å bli større i Skandinavia enn svenske Kent har blitt. Derfor kan det også bli en utfordring å gi ut plater uten å bli for feige. Men det spørs om ikke Kent har gått på en smell denne gangen, iallefall en liten en.


Kent til Lillestrøm

(15.11.04) Kent rör på sig igjen. 11. juni spiller de på Lillestrøm. Det blir bandets eneste konsert i Norge neste år.


Sykt depressivt fra Kent

(08.11.04) Det nye albumet til Kent er i ferd med å ferdiggjøres, og på sin hjemmeside letter de litt på sløret når det gjelder hva vi har i vente.


2002 - det store Kent-året

(28.10.02) (Oslo/PULS): Hvilket år dette har vært for svensk-finske Kent. Søndag kveld avsluttet de sin andre Norgesturné, og sin tredje Oslo-konsert for året foran 6000 personer i Oslo Spektrum. Og nok en fin konsertopplevelse ble det.


Kent - med litt for lite ammunition

(24.05.02) (Oslo/PULS): Kent viste seg fra en proff, men litt kald og monoton side, under gårsdagens konsert på Rockefeller. Men diehard-fansen var definitivt i den syvende himmel - og vel så det...


Kent: Vapen & Ammunition

(23.04.02) Kent bekrefter sin posisjon som et av nordens aller beste rockeband. "Vapen & Ammunition" er bandets første studioalbum siden den fantastiske "Hagnestad Hill", og det er nok en gang overbevisende saker vi får levert fra vårt broderfolk.


Småkjølig superKent

(01.02.00) Rockefeller var fylt til randen da Kent entret scenen denne søndagen. Og da mener vi til randen - av et svært dedikert og oppspilt publikum. Ikke uten grunn har svenskene nådd utallige hjerter med sine to siste album, men akkurat det gjorde de bare tidvis her. Velspilt, og med bra utvalgte låter, var det allikevel en gnist som manglet. Den ultimate magien uteble.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.