Kent: Du & Jag Döden

Det går ikke an å bli større i Skandinavia enn svenske Kent har blitt. Derfor kan det også bli en utfordring å gi ut plater uten å bli for feige. Men det spørs om ikke Kent har gått på en smell denne gangen, iallefall en liten en.


Martin Skölds bass starter Kents comeback og etterhvert åpner det seg en mer enn godkjent førstelåt i "400 Slag". Monumental, lang og dramatisk er den selvfølgelig som alle åpningslåtene til Kent. "Du Är Ånga" er nok et sterkt spor som følger opp den bra åpningen. Joakim Bergs laidbacke vokal har vært et kjennemerke i 10 år nå, og hans innsats er som vanlig bra - selv om han kan til tider virke litt mindre intens enn før.

Melankolsk blir det i "Den Döda Vinkelen", "Du Var Min Armé" og "Järnspöken", tre flotte bidrag til et mer voksent og veletablert Kent. For svenskene er blitt ordentlig voksne og passelig blaserte nå. Det går som sagt ikke an å bli større i Skandinavia, og når de har avskrevet Storbritannia for godt så er det kanskje best å tilfredsstille flest mulig platekjøpere i eksisterende marked.

Derfor er det lett å få en følelse av en litt for polert og retningsløs utgivelse for Kent denne gangen. Forgjengeren Vapen & Ammunition plasserte Kent i arenaer og stadioner, og det kan virke som om Joakim Berg og kompani er for redde for å miste den plassen fra seg ved å gi ut en for vanskelig plate. Det blir dermed litt for feigt, og kjedelig safe.

Derfor blir det på en måte same shit, new wrapping og en plate som plasserer Kent i superfella med å prøve å kopiere en suksess med litt spedere låtidéer på skrivebordet. Men "Du & Jag Döden" er på ingen måte noen nedtur, og det er også lett å stille med for store forventninger når skandinavias U2 skal følge opp sine tre foregående innertiere.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kent: En Plats I Solen

(10.07.10) Når Kent kommer med et nytt album bare måneder etter middelmådigheten «Rød» er det lov å bli skeptiske. Og ganske sikkert, så skurer den noe livløse Kent-maskinen videre på tomgang.


Kent holder grepet

(25.03.10) (Oslo/PULS): Visst har det gått nedover med Kent siden det kommersielle høydepunktet med "Vapen & Ammunition" fra 2002. Etter at "Röd" floppet ganske betraktelig etter utgivelsen i fjor, løste likevel rundt 7.000 billett i et livlig Oslo Spektrum onsdag.


Kent: Röd

(12.11.09) Det låter umåtelig fett av Kent i 2009, men det blir på en måte litt feil å forsøke å style en Lada.


Buktafestivalen 2008: Dag 3

(09.09.08) Ikke noe varer evig, forutenom vinylskiver da kanskje, og etter to vellykkede festivaldager i Telegrafbukta var dagen kommet for å avslutte årets Buktafestival. Og hvem passet vel bedre til å dra det hele i gang enn vår egen Åge Aleksandersen?


Velsmurt hitmaskineri med sporadisk engasjement

(18.07.08) De sortkledde svenskene har en grei dag på jobben i finværet på Moldejazz. Men bandet virker noe uengasjert, og det savnes trøkk og spilleglede hos de relativt unge rockeveteranene.


Kent: Tilbaka till samtiden

(29.10.07) Kent er tilbake etter den meget skuffende "Du & Jag Döden", men i samme spor som har gjort dem mer og mer til et mer programmert popband. Heldigvis er låtkvaliteten mer opp mot "Vapen & Ammunition", men for oss som oppdaget Kent før "Isola" kan veien tilbake til backkatalogen være kortere enn til platebutikken.


Gitarist forlater Kent

(10.01.07) Gitarist Harri Mänti har noe overraskende forlatt bandet Kent, midt under innspillingen av gruppas sjuende album.


Kent til Lillestrøm

(15.11.04) Kent rör på sig igjen. 11. juni spiller de på Lillestrøm. Det blir bandets eneste konsert i Norge neste år.


Sykt depressivt fra Kent

(08.11.04) Det nye albumet til Kent er i ferd med å ferdiggjøres, og på sin hjemmeside letter de litt på sløret når det gjelder hva vi har i vente.


2002 - det store Kent-året

(28.10.02) (Oslo/PULS): Hvilket år dette har vært for svensk-finske Kent. Søndag kveld avsluttet de sin andre Norgesturné, og sin tredje Oslo-konsert for året foran 6000 personer i Oslo Spektrum. Og nok en fin konsertopplevelse ble det.


Kent - med litt for lite ammunition

(24.05.02) (Oslo/PULS): Kent viste seg fra en proff, men litt kald og monoton side, under gårsdagens konsert på Rockefeller. Men diehard-fansen var definitivt i den syvende himmel - og vel så det...


Kent: Vapen & Ammunition

(23.04.02) Kent bekrefter sin posisjon som et av nordens aller beste rockeband. "Vapen & Ammunition" er bandets første studioalbum siden den fantastiske "Hagnestad Hill", og det er nok en gang overbevisende saker vi får levert fra vårt broderfolk.


Kent kan å lage party!

(27.04.00) Ett fullsatt Rockefeller fikk se et svært opplagte Kent denne onsdags kvelden. Det er bare snaue tre måneder siden sist svenskene gjestet Norge, og de må gjerne komme like snart igjen! Dette ble nemlig en festforestilling!


Småkjølig superKent

(01.02.00) Rockefeller var fylt til randen da Kent entret scenen denne søndagen. Og da mener vi til randen - av et svært dedikert og oppspilt publikum. Ikke uten grunn har svenskene nådd utallige hjerter med sine to siste album, men akkurat det gjorde de bare tidvis her. Velspilt, og med bra utvalgte låter, var det allikevel en gnist som manglet. Den ultimate magien uteble.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.