Kent: Vapen & Ammunition

Kent bekrefter sin posisjon som et av nordens aller beste rockeband. "Vapen & Ammunition" er bandets første studioalbum siden den fantastiske "Hagnestad Hill", og det er nok en gang overbevisende saker vi får levert fra vårt broderfolk.


Jeg husker godt mitt første møte med dette bandet, en kald vinterkveld like etter utgivelsen av "Isola". De leverte en konsert på lille So What! som for alltid vil bli stående høyt på lista mi over særdeles minneverdige konserter. Jeg var ikke i tvil dengang om at dette bandet skulle vokse seg enormt store, og tok for en gangs skyld ikke feil. Kent har opparbeida seg rikelig med fans siden da, og har lagt Skandinavia for sine føtter i løpet av de siste par åra.

"Vapen & Ammunition" er - som de foregående albumene - spekkfull av drømmende rock, eller skal vi si pop? Whatever, egentlig. Dette er musikk med en sjel, nerve og intensitet som bare Kent fikser.
Kanskje noe mer lavmælt enn forgjengerene "Isola" og "Hagnestad Hill". Litt flere låter med lavt tempo, men med de samme gode melodier som vokalist Joakim Berg skriver så umåtelig bra - og framfører enda bedre.

Ballet åpnes med låta "Sundance Kid" - en svevende popperle, som setter standarden for hva vi har i vente. Litt mer uptempo på neste "Pärlor", men samme høye kvalitet. Singelhiten "Dom Andra" syntes jeg personlig kommer litt i skyggen av mange av de andre låtene her. Personlig har jeg for øyeblikket falt mest pladask for den sarte "Duett", som faktisk er en duett (!) i utsøkt harmoni med den kvinnelige svenske stjärnan Titiyo. Også den mer straight forward poplåta "Socker" er usedvanlig fin.

Og når det hele avsluttes med den helakustiske `nasjonalhymnen` "Sverige", med Jojje Wadenius på akkustisk gitar, er det bare å ta av en hvilken som helst hatt for Kent.

Albumet bryter ikke med tidligere tradisjoner. Det er umulig å unngå å høre at det er Kent, men allikevel klarer de å komme opp med et vell av differensierte låter og arrangementer, som gjør at fornyelsen av bandet stort sett ligger i at låtmateriale er annerledes, men altså fortsatt veldig K(j)ent...

Bandet legger ut på en kort norgesturnè om en måneds tid, med følgende spillesteder på papiret:

23/05 - Oslo/Rockefeller (utsolgt for lengst!)
24/05 - Sogndal/Meieriet
25/05 - Bergen/Røkeriet (Nattjazz)
26/06 - Stavanger/Folken


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kent: En Plats I Solen

(10.07.10) Når Kent kommer med et nytt album bare måneder etter middelmådigheten «Rød» er det lov å bli skeptiske. Og ganske sikkert, så skurer den noe livløse Kent-maskinen videre på tomgang.


Kent holder grepet

(25.03.10) (Oslo/PULS): Visst har det gått nedover med Kent siden det kommersielle høydepunktet med "Vapen & Ammunition" fra 2002. Etter at "Röd" floppet ganske betraktelig etter utgivelsen i fjor, løste likevel rundt 7.000 billett i et livlig Oslo Spektrum onsdag.


Kent: Röd

(12.11.09) Det låter umåtelig fett av Kent i 2009, men det blir på en måte litt feil å forsøke å style en Lada.


Buktafestivalen 2008: Dag 3

(09.09.08) Ikke noe varer evig, forutenom vinylskiver da kanskje, og etter to vellykkede festivaldager i Telegrafbukta var dagen kommet for å avslutte årets Buktafestival. Og hvem passet vel bedre til å dra det hele i gang enn vår egen Åge Aleksandersen?


Velsmurt hitmaskineri med sporadisk engasjement

(18.07.08) De sortkledde svenskene har en grei dag på jobben i finværet på Moldejazz. Men bandet virker noe uengasjert, og det savnes trøkk og spilleglede hos de relativt unge rockeveteranene.


Kent: Tilbaka till samtiden

(29.10.07) Kent er tilbake etter den meget skuffende "Du & Jag Döden", men i samme spor som har gjort dem mer og mer til et mer programmert popband. Heldigvis er låtkvaliteten mer opp mot "Vapen & Ammunition", men for oss som oppdaget Kent før "Isola" kan veien tilbake til backkatalogen være kortere enn til platebutikken.


Gitarist forlater Kent

(10.01.07) Gitarist Harri Mänti har noe overraskende forlatt bandet Kent, midt under innspillingen av gruppas sjuende album.


Kent: Du & Jag Döden

(12.04.05) Det går ikke an å bli større i Skandinavia enn svenske Kent har blitt. Derfor kan det også bli en utfordring å gi ut plater uten å bli for feige. Men det spørs om ikke Kent har gått på en smell denne gangen, iallefall en liten en.


Kent til Lillestrøm

(15.11.04) Kent rör på sig igjen. 11. juni spiller de på Lillestrøm. Det blir bandets eneste konsert i Norge neste år.


Sykt depressivt fra Kent

(08.11.04) Det nye albumet til Kent er i ferd med å ferdiggjøres, og på sin hjemmeside letter de litt på sløret når det gjelder hva vi har i vente.


2002 - det store Kent-året

(28.10.02) (Oslo/PULS): Hvilket år dette har vært for svensk-finske Kent. Søndag kveld avsluttet de sin andre Norgesturné, og sin tredje Oslo-konsert for året foran 6000 personer i Oslo Spektrum. Og nok en fin konsertopplevelse ble det.


Kent - med litt for lite ammunition

(24.05.02) (Oslo/PULS): Kent viste seg fra en proff, men litt kald og monoton side, under gårsdagens konsert på Rockefeller. Men diehard-fansen var definitivt i den syvende himmel - og vel så det...


Kent kan å lage party!

(27.04.00) Ett fullsatt Rockefeller fikk se et svært opplagte Kent denne onsdags kvelden. Det er bare snaue tre måneder siden sist svenskene gjestet Norge, og de må gjerne komme like snart igjen! Dette ble nemlig en festforestilling!


Småkjølig superKent

(01.02.00) Rockefeller var fylt til randen da Kent entret scenen denne søndagen. Og da mener vi til randen - av et svært dedikert og oppspilt publikum. Ikke uten grunn har svenskene nådd utallige hjerter med sine to siste album, men akkurat det gjorde de bare tidvis her. Velspilt, og med bra utvalgte låter, var det allikevel en gnist som manglet. Den ultimate magien uteble.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.