Maktdemonstrasjon av Mary J

Steintøff sangerinne med lang fartstid innen r&b ga publikum full valuta for tid og penger denne ettermiddagen i Molde.


Mary J Blige / /


Mary J Blige er en av de mest anerkjente stemmene innen afroamerikansk musikk i dag. Med sin spennende miks av pop, r&b, soul og hiphop har hun levert flere gode plateutgivelser siden debuten What's the 411 i 1992.

Dagens konsert er hennes første på norsk jord, og med seg har hun et knippe dyktige hjelpere. Bandet teller totalt 11 medlemmer, inkludert to dansere og tre korister.

Blige tar kommandoen fra første sekund på scenen, og gir publikum flere smakebiter fra hele diskografien sin. Låter som Sweet Thing,MJB DA MVP, og Take Me As I Am framføres med et voldsomt engasjement av en av de tøffeste damene i musikkverdenen.

Dama har definitivt lunger av stål. Under den sjelfylte balladen No More Drama, står de verneverdige bygningene som omkranser scenen i fare for å bli knust til pinnevev av de kraftfulle fraseringene hun gir oss.

Hun er en afroamerikansk og modernisert utgave av Janis Joplin, og et vanligvis nøkternt jazzpublikum lar seg smitte av sangerinnens glødende engasjement. Det supertighte bandet blir nærmest usynlig på scenen, som domineres fullstendig av Mary B.

Her til lands er sangerinnen kanskje mest kjent for sitt musikalske samarbeid med U2 på låta One. Og den kommer mot slutten av konserten, i en nydelig og noe neddempet versjon.

Konsertens siste låt blir Family Affair, og Blige takker for seg etter en time og et kvarter. Vi får håpe at denne strålende sangerinnen snart befinner seg på en norsk konsertscene igjen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Velsmurt hitmaskineri med sporadisk engasjement

(18.07.08) De sortkledde svenskene har en grei dag på jobben i finværet på Moldejazz. Men bandet virker noe uengasjert, og det savnes trøkk og spilleglede hos de relativt unge rockeveteranene.


Rock og melankoli på Moldejazz

(16.07.08) To musikalske damer imponerer på den største konsertscenen til jazzfestivalen. Den enes musikk er noe innadvendt og lettere melankolsk, mens den andre byr på aggressiv og røff rock


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Ukontrollert, regissert kaos

(15.07.08) En kan si mye rart om Ornette Coleman, men at mannen kan kle seg – den saken er heva over enhver tvil. Her mangla bare malingspøsen, så ville Maler'n til Bjercke eller Drygolin sporenstreks rykka inn som hovedsponsor. Makan til dress!


Spennende jazz fra 78 år gammel legende

(15.07.08) Ornette Coleman er en levende legende som betegnes som frijazzens far. Denne ettermiddagen får vi høre at hans musikalske univers ikke er fullt så sært som ryktet vil ha det til.


Bluesskjema med mye attåt

(15.07.08) Vidar Busk og de unge bluesmusikerne i Red Hot leverte en gnistrende konsert på en regntung mandagsnatt i Molde. Gode musikere i eminent samspill gjorde blueskvelden langt fra trist.


Marilyn Mazurs ur-jazz

(14.07.08) Stilig. På grensa til det naturstridig stilige – slik at det nærmest virker befriende, når sjenerende spraking griper forstyrrende inn i en av Nils Petter Molværs introduksjoner. Noen vil kalle det world music. Jeg velger uttrykket ur-jazz. Om jazz hovedsaklig handler om improvisasjon – ja, så er det dette som er jazz.


Moldejazz er i gang

(14.07.08) Denne uka er det nok en gang jazzfestival i Rosenes by. På programmet står artister som Mary J. Blige og Ornette Coleman


Mary J. Blige: Growing Pains

(01.04.08) Queen of Hip-Hop Soul? Ja, og hun forsvarer tittelen med glans. Du kan forresten gjerne legge til tittelen Crossover. Mary J. Blige. Queen of Crossover Hip-Hop Soul.


Mary J. Blige: Reflections (A Retrospective)

(31.12.06) Det er femten år siden hun debuterte, og det kan være på sin plass med en oppsummering. Resultatet er ei plate like elskelig som myk melkesjokolade.


Mary J. Blige: Love & Life

(06.11.03) For en gangs skyld er jeg ute og anbefaler bakgrunnsmusikk. Det går fint an å lytte intenst, for Mary J. Blige er perfeksjonist til fingerspissene, men bedre musikk til arbeidet er det lenge siden jeg har hørt.


Mary J. Blige: No More Drama

(03.09.01) Den såkalte queen of hip hop soul er endelig tilbake, og det har vi sannelig venta på. Riktignok er hun ikke trist lenger, men musikken lider likevel ikke under det. Vi er glade på Marys vegne vi - og for at hun har kommet opp med dette praktfulle stykket musikk.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.