Maktdemonstrasjon av Mary J

Steintøff sangerinne med lang fartstid innen r&b ga publikum full valuta for tid og penger denne ettermiddagen i Molde.


Mary J Blige / /


Mary J Blige er en av de mest anerkjente stemmene innen afroamerikansk musikk i dag. Med sin spennende miks av pop, r&b, soul og hiphop har hun levert flere gode plateutgivelser siden debuten What's the 411 i 1992.

Dagens konsert er hennes første på norsk jord, og med seg har hun et knippe dyktige hjelpere. Bandet teller totalt 11 medlemmer, inkludert to dansere og tre korister.

Blige tar kommandoen fra første sekund på scenen, og gir publikum flere smakebiter fra hele diskografien sin. Låter som Sweet Thing,MJB DA MVP, og Take Me As I Am framføres med et voldsomt engasjement av en av de tøffeste damene i musikkverdenen.

Dama har definitivt lunger av stål. Under den sjelfylte balladen No More Drama, står de verneverdige bygningene som omkranser scenen i fare for å bli knust til pinnevev av de kraftfulle fraseringene hun gir oss.

Hun er en afroamerikansk og modernisert utgave av Janis Joplin, og et vanligvis nøkternt jazzpublikum lar seg smitte av sangerinnens glødende engasjement. Det supertighte bandet blir nærmest usynlig på scenen, som domineres fullstendig av Mary B.

Her til lands er sangerinnen kanskje mest kjent for sitt musikalske samarbeid med U2 på låta One. Og den kommer mot slutten av konserten, i en nydelig og noe neddempet versjon.

Konsertens siste låt blir Family Affair, og Blige takker for seg etter en time og et kvarter. Vi får håpe at denne strålende sangerinnen snart befinner seg på en norsk konsertscene igjen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Velsmurt hitmaskineri med sporadisk engasjement

(18.07.08) De sortkledde svenskene har en grei dag på jobben i finværet på Moldejazz. Men bandet virker noe uengasjert, og det savnes trøkk og spilleglede hos de relativt unge rockeveteranene.


Rock og melankoli på Moldejazz

(16.07.08) To musikalske damer imponerer på den største konsertscenen til jazzfestivalen. Den enes musikk er noe innadvendt og lettere melankolsk, mens den andre byr på aggressiv og røff rock


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Ukontrollert, regissert kaos

(15.07.08) En kan si mye rart om Ornette Coleman, men at mannen kan kle seg – den saken er heva over enhver tvil. Her mangla bare malingspøsen, så ville Maler'n til Bjercke eller Drygolin sporenstreks rykka inn som hovedsponsor. Makan til dress!


Spennende jazz fra 78 år gammel legende

(15.07.08) Ornette Coleman er en levende legende som betegnes som frijazzens far. Denne ettermiddagen får vi høre at hans musikalske univers ikke er fullt så sært som ryktet vil ha det til.


Bluesskjema med mye attåt

(15.07.08) Vidar Busk og de unge bluesmusikerne i Red Hot leverte en gnistrende konsert på en regntung mandagsnatt i Molde. Gode musikere i eminent samspill gjorde blueskvelden langt fra trist.


Marilyn Mazurs ur-jazz

(14.07.08) Stilig. På grensa til det naturstridig stilige – slik at det nærmest virker befriende, når sjenerende spraking griper forstyrrende inn i en av Nils Petter Molværs introduksjoner. Noen vil kalle det world music. Jeg velger uttrykket ur-jazz. Om jazz hovedsaklig handler om improvisasjon – ja, så er det dette som er jazz.


Moldejazz er i gang

(14.07.08) Denne uka er det nok en gang jazzfestival i Rosenes by. På programmet står artister som Mary J. Blige og Ornette Coleman


Mary J. Blige: Growing Pains

(01.04.08) Queen of Hip-Hop Soul? Ja, og hun forsvarer tittelen med glans. Du kan forresten gjerne legge til tittelen Crossover. Mary J. Blige. Queen of Crossover Hip-Hop Soul.


Mary J. Blige: Reflections (A Retrospective)

(31.12.06) Det er femten år siden hun debuterte, og det kan være på sin plass med en oppsummering. Resultatet er ei plate like elskelig som myk melkesjokolade.


Mary J. Blige: Love & Life

(06.11.03) For en gangs skyld er jeg ute og anbefaler bakgrunnsmusikk. Det går fint an å lytte intenst, for Mary J. Blige er perfeksjonist til fingerspissene, men bedre musikk til arbeidet er det lenge siden jeg har hørt.


Mary J. Blige: No More Drama

(03.09.01) Den såkalte queen of hip hop soul er endelig tilbake, og det har vi sannelig venta på. Riktignok er hun ikke trist lenger, men musikken lider likevel ikke under det. Vi er glade på Marys vegne vi - og for at hun har kommet opp med dette praktfulle stykket musikk.


Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.