Bluesskjema med mye attåt

Vidar Busk og de unge bluesmusikerne i Red Hot leverte en gnistrende konsert på en regntung mandagsnatt i Molde. Gode musikere i eminent samspill gjorde blueskvelden langt fra trist.


Vidar Busk & Red Hot / /


Red Hot er et ungt bluesband fra Molde som det "buzzes" mye om i Musikk-Norge for tida. Statusen som Norsk Blues Unions flaggskip har gitt gutta spillejobber på mange bluesklubber i år. Bandet har også opptrådd på ByLarm. De åtte tenåringsgutta har tydeligvis også imponert Vidar Busk. Han har i en årrekke vært en av de fremste artistene innen den blå sjangeren her til lands.

Kveldens musikalske møte mellom åtte ferskinger og en veteran blir en oppvisning i spilleglede og musikalske evner som en ikke opplever særlig ofte. Ungguttene viser seg raskt å være en gjeng bråmodne musikere. Under de obligatoriske soloene viser gutta at de kan traktere sine respektive instrumenter. Men det er først og fremst musikernes evne til å spille sammen som gjør Red Hot til et glimrende band.

På reportoaret står eget låtmateriale og coverlåter av artister som Blues Brothers og Delbert McClinton. Låtene krydres med en voldsom dynamikk, spennende groover og uventede brekk og synkoper. Vokalist Knut Marius Djupvik har en spennende og original bluesrøst, som spenner over et vidt register.

Vidar Busk blir først og fremst en del av et hardtarbeidende og knallgodt band denne kvelden, uten å innta noen tydelig mentorrolle. Men på Over And Over Again av Jimmy Smith trer han tydeligere fram. Her leverer han en gitarsolo som definitivt viser at de gamle fortsatt er eldst.

Etter to svette sett blir musikerne hyllet av et ellevilt publikum.
Vidar Busk har befestet sin posisjon som en av våre fremste bluesgitarister. Og Red Hot er allerede fullvoksne musikere som triumferer på hjemmebane denne mandagskvelden i Molde.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nå mener Vidar Busk alvor!

(05.09.21) Jeg kunne begynt denne anmeldelsen omtrent sånn: På med danseskoa, folkens! Vidar Busk spiller opp til dans! Han gjør dét også, men en slik beskrivelse blir feil. For dette albumet byr på så mye mer - selv om det åpner omtrent som «Atomic Swing» fra 2005. Bånn pinne! Blues og rock ‘n’ roll med orgel og solid blåserrekke! Brian Setzer! Full fyr på dansegulvet!


Bildespesial: Magnus Berg Trio + Vidar Busk på Mini-Månefestivalen

(26.07.20) Det ble en fin blanding av blues, rock, soul og americana da gitarfantomene Magnus Berg og Vidar Busk delte scenen på Gamlebyen Kulturhus i Fredrikstad.


Velsmurt hitmaskineri med sporadisk engasjement

(18.07.08) De sortkledde svenskene har en grei dag på jobben i finværet på Moldejazz. Men bandet virker noe uengasjert, og det savnes trøkk og spilleglede hos de relativt unge rockeveteranene.


Maktdemonstrasjon av Mary J

(17.07.08) Steintøff sangerinne med lang fartstid innen r&b ga publikum full valuta for tid og penger denne ettermiddagen i Molde.


Rock og melankoli på Moldejazz

(16.07.08) To musikalske damer imponerer på den største konsertscenen til jazzfestivalen. Den enes musikk er noe innadvendt og lettere melankolsk, mens den andre byr på aggressiv og røff rock


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Ukontrollert, regissert kaos

(15.07.08) En kan si mye rart om Ornette Coleman, men at mannen kan kle seg – den saken er heva over enhver tvil. Her mangla bare malingspøsen, så ville Maler'n til Bjercke eller Drygolin sporenstreks rykka inn som hovedsponsor. Makan til dress!


Spennende jazz fra 78 år gammel legende

(15.07.08) Ornette Coleman er en levende legende som betegnes som frijazzens far. Denne ettermiddagen får vi høre at hans musikalske univers ikke er fullt så sært som ryktet vil ha det til.


Marilyn Mazurs ur-jazz

(14.07.08) Stilig. På grensa til det naturstridig stilige – slik at det nærmest virker befriende, når sjenerende spraking griper forstyrrende inn i en av Nils Petter Molværs introduksjoner. Noen vil kalle det world music. Jeg velger uttrykket ur-jazz. Om jazz hovedsaklig handler om improvisasjon – ja, så er det dette som er jazz.


Moldejazz er i gang

(14.07.08) Denne uka er det nok en gang jazzfestival i Rosenes by. På programmet står artister som Mary J. Blige og Ornette Coleman


Vidar Busk: Jookbox Charade

(09.06.07) Tenk å kunne se seg i speilet hver morgen, og med all mulig rett kunne si: Jeg er landets mest uforutsigbare musiker. Vidar Busk er så bra at det ikke er til å tru!


Vidar Busk: Starfish

(02.12.05) Vidar Busk er så uforutsigbar i all sin kreativitet at han nå mer og mer framstår som en norsk Beck. Du veit aldri helt hvor du har han. Det eneste du med sikkerhet veit, er at du får kvalitet, kvalitet, kvalitet.


Kid og Busk til Vossajazz

(16.03.05) Bjørn Berge har ifølge arrangørene måttet melde forfall til årets Vossajazz "grunna ei turnérute som til slutt ikkje gjekk opp" - hva nå det skal bety. Inn fra venstre: Vidar Busk og Kid Andersen.


Vidar Busk: Venus, Texas

(28.08.01) Vidar Busk tar et langt musikalsk skritt til siden på sin nye CD. Han er nå for meg en helt ny artist med et musikalsk uttrykk jeg knapt kan huske å ha hørt tidligere. Jeg hører Frank Zappa, jeg hører The Beatles, jeg hører Michael Jackson-funk, jeg hører Santana (ca Abraxas), jeg hører moderne drum'n'bass - og jeg hører Vidar Busk. Denne lytteren hadde hørt rykter om nye sprell, men jeg innrømmer at jeg ble tatt grundig på senga.


Vidar Busk & His True Believers: Atomic Swing

(06.10.99) OK: Brian Setzer ville med henrykkelse brukket begge henda for å fått kloa i en uinnspilt ”Red Lipstick”! Den er skrevet av Vidar Busk, R.C. Finnegan og Petter Baarli, og er det tøffeste stykke swing/rock’n’roll jeg noensinne har hørt!


Busk er klar med "Atomic Swing"

(23.09.99) 4. oktober er som meldt datoen for den nye rock’n’roll-skiva til Paul McCartney. Men det samme publikum har en norsk godbit i vente samme dag: Vidar Busk And His True Believers. Hans tredje album er ferdig innspilt og mixa.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.