Kent: Tilbaka till samtiden

Kent er tilbake etter den meget skuffende "Du & Jag Döden", men i samme spor som har gjort dem mer og mer til et mer programmert popband. Heldigvis er låtkvaliteten mer opp mot "Vapen & Ammunition", men for oss som oppdaget Kent før "Isola" kan veien tilbake til backkatalogen være kortere enn til platebutikken.


Spiller du "Blå Jeans", "En timme en minut", "Kräm" eller for den saks skyld "Om Du Var Här" for en person som har oppdaget svenske Kent de siste årene vil vedkommende stå som et spørsmålstegn.

Men for all del, Vapen & Ammunition var den platen som videreførte Kent sitt sound og som gjorde det tidligere rockebandet til ett av få skandinaviske band som har fylt Oslo Spektrum, og det vel fortjent. Tilbake Till Samtiden er et album som tar Kent enda lengre, og er en produksjonsmessig vinner.

Låtmessig er også Joakim Berg tilbake på sporet, og førstesingel "Ingenting" har fått svenskene tilbake til radioen etter at singelene på Du & Jag Döden ble litt oversett. En låt som "Berlin" havner etter et par lyttinger i samme kategori og er en fengende låt med den x-faktoren en radiolåt skal ha. Videre er "Columbus" en perle av den litt mer rolige sorten, forøvrig en låt med mye Depeche Mode-preg over produksjonen og programmeringene.

"Våga vara rädd" kommer det heldigvis litt gitarer inn i lydbildet, og når det først skjer er det med utsøkt smak av finnen Sami Sirviö. Goran Kajfes på trompet bidrar også til at "Våga vara rädd" er et av Tilbake till samtidens beste spor.

Billetter til tre ganger Sentrum Scene forsvant fort da svenskene presenterte årets turnéplaner lenge før platen kom, og det er med andre ord på fortiden Kent selger mest billetter, samt at ved forrige plateslipp ble et partytelt på Lillestrøm og en jobb i Frognerbadet eneste beholdning for oss i Oslo og omegn.

Om Herfra Till Samtiden vil få like stor status som Vapen & Ammunition betviles, men de er i alle fall på vei i riktig retning etter den absolutt bunnnotering med Du & Jag Döden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kent: En Plats I Solen

(10.07.10) Når Kent kommer med et nytt album bare måneder etter middelmådigheten «Rød» er det lov å bli skeptiske. Og ganske sikkert, så skurer den noe livløse Kent-maskinen videre på tomgang.


Kent holder grepet

(25.03.10) (Oslo/PULS): Visst har det gått nedover med Kent siden det kommersielle høydepunktet med "Vapen & Ammunition" fra 2002. Etter at "Röd" floppet ganske betraktelig etter utgivelsen i fjor, løste likevel rundt 7.000 billett i et livlig Oslo Spektrum onsdag.


Kent: Röd

(12.11.09) Det låter umåtelig fett av Kent i 2009, men det blir på en måte litt feil å forsøke å style en Lada.


Buktafestivalen 2008: Dag 3

(09.09.08) Ikke noe varer evig, forutenom vinylskiver da kanskje, og etter to vellykkede festivaldager i Telegrafbukta var dagen kommet for å avslutte årets Buktafestival. Og hvem passet vel bedre til å dra det hele i gang enn vår egen Åge Aleksandersen?


Velsmurt hitmaskineri med sporadisk engasjement

(18.07.08) De sortkledde svenskene har en grei dag på jobben i finværet på Moldejazz. Men bandet virker noe uengasjert, og det savnes trøkk og spilleglede hos de relativt unge rockeveteranene.


Gitarist forlater Kent

(10.01.07) Gitarist Harri Mänti har noe overraskende forlatt bandet Kent, midt under innspillingen av gruppas sjuende album.


Kent: Du & Jag Döden

(12.04.05) Det går ikke an å bli større i Skandinavia enn svenske Kent har blitt. Derfor kan det også bli en utfordring å gi ut plater uten å bli for feige. Men det spørs om ikke Kent har gått på en smell denne gangen, iallefall en liten en.


Kent til Lillestrøm

(15.11.04) Kent rör på sig igjen. 11. juni spiller de på Lillestrøm. Det blir bandets eneste konsert i Norge neste år.


Sykt depressivt fra Kent

(08.11.04) Det nye albumet til Kent er i ferd med å ferdiggjøres, og på sin hjemmeside letter de litt på sløret når det gjelder hva vi har i vente.


2002 - det store Kent-året

(28.10.02) (Oslo/PULS): Hvilket år dette har vært for svensk-finske Kent. Søndag kveld avsluttet de sin andre Norgesturné, og sin tredje Oslo-konsert for året foran 6000 personer i Oslo Spektrum. Og nok en fin konsertopplevelse ble det.


Kent - med litt for lite ammunition

(24.05.02) (Oslo/PULS): Kent viste seg fra en proff, men litt kald og monoton side, under gårsdagens konsert på Rockefeller. Men diehard-fansen var definitivt i den syvende himmel - og vel så det...


Kent: Vapen & Ammunition

(23.04.02) Kent bekrefter sin posisjon som et av nordens aller beste rockeband. "Vapen & Ammunition" er bandets første studioalbum siden den fantastiske "Hagnestad Hill", og det er nok en gang overbevisende saker vi får levert fra vårt broderfolk.


Kent kan å lage party!

(27.04.00) Ett fullsatt Rockefeller fikk se et svært opplagte Kent denne onsdags kvelden. Det er bare snaue tre måneder siden sist svenskene gjestet Norge, og de må gjerne komme like snart igjen! Dette ble nemlig en festforestilling!


Småkjølig superKent

(01.02.00) Rockefeller var fylt til randen da Kent entret scenen denne søndagen. Og da mener vi til randen - av et svært dedikert og oppspilt publikum. Ikke uten grunn har svenskene nådd utallige hjerter med sine to siste album, men akkurat det gjorde de bare tidvis her. Velspilt, og med bra utvalgte låter, var det allikevel en gnist som manglet. Den ultimate magien uteble.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.