Ypperlig, Death Cab For Cutie
Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.
Etter 20 år på Atlantic Records er de tilbake på indie-label. Da heter det gjerne at bandet går «tilbake til røttene», «finner igjen seg sjøl». Går de andre veien, fra indie til et av de store plateselskapene, sies det som oftest at bandet «får nye muligheter», og at de for all del «beholder sin kunstneriske frihet». Sånn har det vært fra tidenes morgen, og sånn vil det helt sikkert lyde til verdens ende.
Det eneste jeg er helt sikker på, er at Death Cab For Cutie har kommet opp med et skikkelig fint album. Til tider direkte lysende. «Riptides» kan tjene som eksempel:
Det handler om å bygge en låt. Bit for bit, stadig litt mer lyd, enkle men effektfulle grep. De gjør det samme i den smått magiske «Stone Over Water», ikledd et refreng som får himmelen til å åpne seg. Deilige, helt uventa akkordprogresjoner. Popmusikk på sitt aller beste.
Er det «indie»? Ja, Death Cab har alltid vært indie, ganske uavhengig av hvilket plateselskap de har vært kontraktsfesta til. Benjamin Gibbard har aldri gitt ved dørene, og kvalitet har aldri gått av moten.
Noen vil nok mene dette er i overkant velfrisert. Jeg liker det sånn, og spiller dette albumet om og og om igjen.
Del på Facebook | Del på Bluesky