Kings Of Convenience: Quiet Is The New Loud
Oppsiktsvekkende, så absolutt. Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe er ektefødte barn av lo-fi-bølgen i Bergen. Og de våger å ta´n helt ut. Kings Of Convenience er i sin essens mye mer visesang enn hva f.eks. bysbarnet Eggum har stelt med de siste ti åra. Likevel er de rock. Det har med attitude å gjøre.
Ingen av dem er spesielt flinke til å spille gitar heller ikke noen av de andre instrumentene de trakterer, for den saks skyld. Poenget er at de er flinke nok. Flinke nok til å legge nydelig akkompagnement bak hva de er mestere i: Låtskriving!
Kings Of Convenience er prototypen på Elvis Costellos postulat #1: - Den låta som ikke funker med kassegitar eller et akustisk piano, den låta er bare ikke bra nok. (Nå er ikke jeg helt ut enig med ham, men det er en annen sak. Hvor blir det av Elvis, forresten?)
Jeg tror "Quiet Is The New Loud" vil vise seg å bli en klassiker. Produsert som den er, burde den ha alle forutsetninger for å bli gjenstand for amatørklimpring både her og der og i så ymse pikerom og stuer. Paradoksalt nok tror jeg ikke det kommer til å gå så sånn. Det virker liksom som om Øye og Bøe eier disse sangene.
There are very many things
I would like to say to you
But I´ve lost my way
And I´ve lost my words
De er ikke så fryktelig flinke til å synge heller. Men de er fryktelig flinke til å synge sammen. Framfor alt er de så behagelige å lytte til. Selv når de legger stemmene sine i vanskelige intervaller låter det bare helt naturlig.
Mot slutten av denne plata kommer jeg til å tenke på hvor bra Fra Lippo Lippi var før de signerte en verdiløs "7-albums-kontrakt" med det samme selskapet som nå har fått jobben å pushe Kings Of Convenience
Del på Facebook | Del på Bluesky