Bigbang: Poetic Terrorism
Du har helt sikkert hørt "Fly Like A Butterfly" på radio, men dette albumet inneholder en sang som er enda mye finere. "Saturn Freeway" er når sant skal sies, og det skal det jo, helt hårreisende fin! Den ligger helt først, og høres ut som den superlåta som aldri kom med på Paul McCartneys beste solo-lp, "Ram".
Man kan gjøre mye med små virkemidler i popmusikken, ikke minst hva soundet angår. Hvor stilig er det for eksempel ikke å mixe 12 strengs kassegitar med elektriske seksstrengere? Det er hva Bigbang gjør i "Saturn Freeway". Og det låter altså urfett. Kanskje er det Crosby, Stills, Nash & Young som korer?
Ellers er albumet nøyaktig slik vi forventer at det skal være. Klassisk, tidløs rock. Bigbang er ikke noe retro-band - de har bare tatt opp i seg det meste av det som har skjedd i tida som har gått etter at rock'n'roll ble til rock.
Øystein Greni lager sin versjon av den musikken Rolling Stones kom opp med den gang 60-tallet ble til 70-tall. I "Not A Rolling Stone" byr Bigbang til og med på sånne blåsere Stones brukte på "Exile On Main St.".
På sitt svakeste, som i "On Your Mind", er det lett å stille seg likegyldig til Bigbang. På sitt ypperste er de nærmest uslåelige. Men fortsatt har de til gode å lage et helt album som slår knock out.
Ikke la dét hindre deg i å bruke penger på dem. Du kan nemlig ikke skryte av at du har fulgt så veldig godt med i norsk rock våren 2005, om du ikke har"Poetic Terrorism" som en av dine referanser.
Uttrykket "Poetic Terrorism" har de forresten henta fra Argentina, der gatekunstnere og andre kreative folk uten fyldig bankkonto kaller kunsten sin akkruat det - poetic terrorism. "Kunsten i folkets tjeneste", ville vel Mao Zedong kalt det.
Greit nok for meg. Slik jeg ser det, står Bigbang i hele det norske folkets tjeneste.
Del på Facebook | Del på Bluesky