Bigbang: Girl In Oslo (ep)

Det oser rock-historie av unggutta i Bigbang. ”Girl In Oslo” er potent som bare det, men vi skal ca. 30 år tilbake i tid for å finne utgangspunktet.

Av Arild Rønsen // 18.02.00

Tittelsporet har vært en live-favoritt i relativt lang tid (et live-opptak ligger også som bonus-spor), men nå får vi altså vite hvordan Greni & Co mener den skal låte.

Sangen starter som en forsiktig Bjørn Berge-operasjon, men utvikler seg i ganske annen lei. Streit, smått funky rock, latininspirert perkusjon, men først og fremst – blåsere! Trompet, saxofon og trombone; temmelig nøyaktig slik James Pankow arrangerte det for Chicago helt i starten av 70-tallet – før han sovna i søtsuppa til Peter Cetera.

EP’en byr på tre ekstra kutt:

”Chocolate Factory”; en deilig, liten helakustisk sak med Yasmin Syed som gjestevokalist.

”Wrong Number”; midtempo rock med George Harrison-inspirert gitarkor – i hvert fall det første; det andre er mer trad. bluesprega.

“Across The Street”; en knapt to minutter lang demo, Greni i falsett-duett med seg sjøl, alldeles nydelig.

Del på Facebook | Del på Bluesky

For et bigbang av et album!

(01.05.23) Bigbang låter så himmelropende bra gammeldags at jeg får lyst til å hoppe i taket av pur lykke!

BigBang klatrer, og klatrer

(12.03.13) På grunn av noen feler, sier noen «folkemusikk». Mest er det likevel rock. For å være presis: Pop/rock.

Bigbang: Greni rett i "Operafjorden"

(25.06.10) (Oslo/PULS): "Jeg må bare vurdere hvilken gitar jeg skal ofre", sa Øystein Greni da han drøftet en tur ut i det våte element tidlig i konserten på flytebryggen utenfor Operataket torsdag. Men midt i "To The Mountains" gjorde han prat om til handling, og Greni tok den berømte "reka" ut fra scenekanten og rett i det iskalde vannet.

Lost Weekend 07: Big Bang

(05.08.07) Øystein Greni og Big Bang er gamle ringrever som fortsatt ser ut til å storkose seg foran publikum selv om mange glimret med sitt fravær. På Lost Weekend-festivalens største scene, Lost Major, leverte trioen akkurat det publikum ville ha og litt til.

Bigbang: Too Much Yang

(30.03.07) 12 år og 6 album - og populariteten og salgstall er fremdeles stigende. Med "Too Much Yang" er Bigbang mer rocka enn før, men viser også mer bredde. Og så klart er det et nytt medlem på laget.

USA, here we come!

(28.03.07) Nå skal Big Bang endelig ut i den store verden for alvor, men før turen over Atlanteren starter, må jo det nye materialet testes ut på det norske publikum. Det gjorde det så til de grader på Sentrum Scene, fordi bare 4 dager etter albumet ”Too Much Yang” ble gitt ut, så sang folk med på de nye låtene. Øystein, jeg tar av meg hatten…

Big Bang ikke i toppform

(30.04.05) (Hamar/PULS) Rent musikalsk leverte Big Bang en prikkfri konsert i Hamar i går kveld, men manglet litt av energien og det jagende drivet vi er vant med når bandet står på scenen. Et glitrende liveband på halv tank, med andre ord.

Bigbang: Poetic Terrorism

(11.04.05) Du har helt sikkert hørt "Fly Like A Butterfly" på radio, men dette albumet inneholder en sang som er enda mye finere. "Saturn Freeway" er når sant skal sies, og det skal det jo, helt hårreisende fin! Den ligger helt først, og høres ut som den superlåta som aldri kom med på Paul McCartneys beste solo-lp, "Ram".

Big Bang for menigheten

(06.11.04) (Bergen/PULS): Det var rock for unge jenter da Big Bang nærmest fylte Hulen onsdag. Øystein Greni og gutta sviktet ikke fansen.

Bigbang: Smiling For - EP

(18.06.01) Det har knapt gått et år siden Bigbangs siste utgivelse før de igjen er ute på markedet med nye forfriskninger. Hittil 17.000 solgte eksemplarer av "Clouds Rolling By", en Spellemann-nominasjon, samt kontinuerlig turnevirksomhet både innen- og utenlands, har tydeligvis ikke ført til latskap i leiren.

BigBang på Grünerløkka 17. mai

(10.05.01) Noen mener det ikke blir ordentlig 17. mai på Grünerløkka uten SOS Rasismes 17. mai For Alle-arrangement på Kuba. Det blir det imidlertid, og i år stiller BigBang og Pen Jakke øverst på plakaten.

Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.

Nesten, BigBang

(26.02.01) (Bergen/PULS): Kvarteret var fullt av fulle mennesker som ville ha action. Før BigBang entret scenen kunne man nesten tro at man var på hockeykamp. Så man kan nesten si at BigBang kom til dekket bord, det kreves ikke særlig mye av bandet for å skape en god stemning blant så enkelt publikum. Dessverre.

Kings Of Convenience: Quiet Is The New Loud

(30.01.01) Oppsiktsvekkende, så absolutt. Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe er ektefødte barn av lo-fi-bølgen i Bergen. Og de våger å ta´n helt ut. Kings Of Convenience er i sin essens mye mer visesang enn hva f.eks. bysbarnet Eggum har stelt med de siste ti åra. Likevel er de rock. Det har med attitude å gjøre.

Spiller som Kagge bestiger tinder!

(11.10.00) (Oslo/PULS): Flamenco Pizza har rullet terningen opp til seks øyne i sin egenreklame for pizzaen de leverer. Terning av samme valør var å finne på konsertoversikten i Dagbladet ved siden av navnet BigBang . Om det var Dagbladet eller plateselskapet selv som hadde valg å plassere den der vet jeg ikke, men det samsvarte i hvert fall med mine egne forventninger for kvelden. Bandet har gang på gang blitt omtalt som et av de ypperste liveband Norge har fostret. Slike uttalelser er noe som gir kjærkommen næring til en slakt som savner sidestykke i norsk musikkhistorie. Så hvordan var det da??

Helstøpt retro fra BigBang

(05.10.00) (Bergen/PULS): - Har dere det gøy?
- Jaaa, jubler publikum.
- Skal vi ha en fin kveld sammen, spør Øystein Greni, frontfigur i BigBang.
Og en fin kveld ble det. BigBang var i strålende form da de igjen gjestet Hulen og Bergen.

Det store smellet

(23.09.00) (Tromsø/PULS): Det finnes vampyrer her i verden. Noen av dem lever av oppmerksomhet og energi, og Øystein Greni er en av dem. Hver gang jeg ser ham spille, blir jeg like overbevist om at han er skapt utelukkende for å gjøre akkurat det. Ett mer lykkelig menneske enn ham på scenen er det sjelden jeg har sett.

Bigbang Norge rundt

(28.08.00) Først gjorde de tre-fire jobber som en slags tjuvstart, men nå har Bigbang for alvor tatt fatt på en turné som vil bringe dem over det ganske land. De starta i Molde forrige uke, og skal holde på en drøy måned. Øystein Greni, Nikolai Eilertsen og Karim Sayed avslutter på Sunndalsøra 29. september.

Bigbang: Clouds Rolling By

(21.08.00) Man hyrer ikke veteranen Nils B. Kvam og Michael Ilbert (Ulf Lundell, deLillos) i produsentstolen for å lage no' slags nymotens greier. Bigbang er tradisjonell rock slik den låt da tradisjonell rock var på sitt beste - omtrent da Paul McCartney og John Lennon fant ut at Beatles-æraen var kommet til sin ende. "Clouds Rolling By" kunne med andre ord vært spilt inn for 30 år siden - og det kan da umulig være no' gæernt med det?

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!

En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?

En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.

Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!

MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.

Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.