Bigbang: Smiling For - EP

Det har knapt gått et år siden Bigbangs siste utgivelse før de igjen er ute på markedet med nye forfriskninger. Hittil 17.000 solgte eksemplarer av "Clouds Rolling By", en Spellemann-nominasjon, samt kontinuerlig turnevirksomhet både innen- og utenlands, har tydeligvis ikke ført til latskap i leiren.


EPen "Smiling For" består av fem spor; fire helt nye låter pluss en live-versjon av "Long Distance Man" fra "Electric Psalmbook" - et opptak fra Rockefeller i februar.

Tittelsporet er helt klart en vinner. Dette er en veldig groovy akustisk sommerlåt, litt i samme ånd som monsteret (sitat: Øystein Greni, Kuba 17.mai) "Girl In Oslo". Men der sistnevnte ligger mer i bluesgaten, fornemmer man her mer en lyst til å hive på seg badebuksa og løpe til nærmeste sandstrand, med "Smiling For" som bakgrunnsmusikk. Låtskriver og primus motor med Øystein Greni viser her også flere talenter, med kreditt for vokal, gitar, bass og perkusjon.

"One Of Them" er også en låt med groove og melodi som sine drivkrefter. Denne er tidvis ganske uoriginal, med akkordrekker vi har hørt alt for mange ganger før. Heldigvis fremfører Bigbang sangen med dyktighet og overbevisning nok til at resultatet havner over pari. Låta har også et nydelig, dog kort mellomparti, med svevende koringer som bringer frem nostalgien.

Retrospektiv nostalgi er en mørkerød tråd i Bigbangs særpreg, både på godt og vondt. Det vonde kommer godt frem i tredjesporet - "Light Of Hope" - en melankolsk og nitrist 60/70-tallspreget ballade. Det låter som Simon & Garfunkel på en dårlig dag, noe som for så vidt er mer enn nok.

Det må jo nevnes at dette sporet er det eneste på EPen som ikke er skrevet av noen av Bigbang-medlemmene, men likevel et totalt unødvendig innslag på en ellers temmelig sterk utgivelse.

Det gode glimter frem igjen i neste spor, "On Your Mind". Plutselig bråvåkner man igjen til den tempopregede, humørfylte stemningen man hadde glemt man innfant seg i få minutter tidligere. Dette er, etter tittelsporet, det sterkeste kuttet - og det mest originale. Vokalist Greni bokstavelig talt sprudler av energi og selvtillit, noe som også gjenspeiles i refrengteksten: "You`re together, but my song`s on your mind".

Sistesporet er egentlig også et unødvendig innslag på denne EPen. Bigbang er for tiden kanskje Norges beste liveband, men energien de viser på scenen kommer ikke frem i en kassegitar/piano-ballade som "Long Distance Man". Dersom de har tatt med denne for å gi lytteren et bilde av bandets konsertsound, vil jeg påstå de har bommet grundig på mål.

Men alt i alt er "Smiling For - EP" en hyggelig overraskelse i disse grå junidager, som får lytteren (på tre av fem forsøk) i godt sommerhumør. Den er i sin helhet ikke av årets beste utgivelser, men jeg vil tro at Bigbang med denne har skapt nok en kommende norsk landeplage for sommeren med tittellåten, og dens fengende refrengfraser: "What are you smi-i-i-i-i-i-i-i-i-i-i-iling for..".

.


Del på Facebook | Del på Bluesky

For et bigbang av et album!

(01.05.23) Bigbang låter så himmelropende bra gammeldags at jeg får lyst til å hoppe i taket av pur lykke!


BigBang klatrer, og klatrer

(12.03.13) På grunn av noen feler, sier noen «folkemusikk». Mest er det likevel rock. For å være presis: Pop/rock.


Bigbang: Greni rett i "Operafjorden"

(25.06.10) (Oslo/PULS): "Jeg må bare vurdere hvilken gitar jeg skal ofre", sa Øystein Greni da han drøftet en tur ut i det våte element tidlig i konserten på flytebryggen utenfor Operataket torsdag. Men midt i "To The Mountains" gjorde han prat om til handling, og Greni tok den berømte "reka" ut fra scenekanten og rett i det iskalde vannet.


Lost Weekend 07: Big Bang

(05.08.07) Øystein Greni og Big Bang er gamle ringrever som fortsatt ser ut til å storkose seg foran publikum selv om mange glimret med sitt fravær. På Lost Weekend-festivalens største scene, Lost Major, leverte trioen akkurat det publikum ville ha og litt til.


Bigbang: Too Much Yang

(30.03.07) 12 år og 6 album - og populariteten og salgstall er fremdeles stigende. Med "Too Much Yang" er Bigbang mer rocka enn før, men viser også mer bredde. Og så klart er det et nytt medlem på laget.


USA, here we come!

(28.03.07) Nå skal Big Bang endelig ut i den store verden for alvor, men før turen over Atlanteren starter, må jo det nye materialet testes ut på det norske publikum. Det gjorde det så til de grader på Sentrum Scene, fordi bare 4 dager etter albumet ”Too Much Yang” ble gitt ut, så sang folk med på de nye låtene. Øystein, jeg tar av meg hatten…


Big Bang ikke i toppform

(30.04.05) (Hamar/PULS) Rent musikalsk leverte Big Bang en prikkfri konsert i Hamar i går kveld, men manglet litt av energien og det jagende drivet vi er vant med når bandet står på scenen. Et glitrende liveband på halv tank, med andre ord.


Bigbang: Poetic Terrorism

(11.04.05) Du har helt sikkert hørt "Fly Like A Butterfly" på radio, men dette albumet inneholder en sang som er enda mye finere. "Saturn Freeway" er når sant skal sies, og det skal det jo, helt hårreisende fin! Den ligger helt først, og høres ut som den superlåta som aldri kom med på Paul McCartneys beste solo-lp, "Ram".


Big Bang for menigheten

(06.11.04) (Bergen/PULS): Det var rock for unge jenter da Big Bang nærmest fylte Hulen onsdag. Øystein Greni og gutta sviktet ikke fansen.


BigBang på Grünerløkka 17. mai

(10.05.01) Noen mener det ikke blir ordentlig 17. mai på Grünerløkka uten SOS Rasismes 17. mai For Alle-arrangement på Kuba. Det blir det imidlertid, og i år stiller BigBang og Pen Jakke øverst på plakaten.


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


Nesten, BigBang

(26.02.01) (Bergen/PULS): Kvarteret var fullt av fulle mennesker som ville ha action. Før BigBang entret scenen kunne man nesten tro at man var på hockeykamp. Så man kan nesten si at BigBang kom til dekket bord, det kreves ikke særlig mye av bandet for å skape en god stemning blant så enkelt publikum. Dessverre.


Kings Of Convenience: Quiet Is The New Loud

(30.01.01) Oppsiktsvekkende, så absolutt. Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe er ektefødte barn av lo-fi-bølgen i Bergen. Og de våger å ta´n helt ut. Kings Of Convenience er i sin essens mye mer visesang enn hva f.eks. bysbarnet Eggum har stelt med de siste ti åra. Likevel er de rock. Det har med attitude å gjøre.


Spiller som Kagge bestiger tinder!

(11.10.00) (Oslo/PULS): Flamenco Pizza har rullet terningen opp til seks øyne i sin egenreklame for pizzaen de leverer. Terning av samme valør var å finne på konsertoversikten i Dagbladet ved siden av navnet BigBang . Om det var Dagbladet eller plateselskapet selv som hadde valg å plassere den der vet jeg ikke, men det samsvarte i hvert fall med mine egne forventninger for kvelden. Bandet har gang på gang blitt omtalt som et av de ypperste liveband Norge har fostret. Slike uttalelser er noe som gir kjærkommen næring til en slakt som savner sidestykke i norsk musikkhistorie. Så hvordan var det da??


Helstøpt retro fra BigBang

(05.10.00) (Bergen/PULS): - Har dere det gøy?
- Jaaa, jubler publikum.
- Skal vi ha en fin kveld sammen, spør Øystein Greni, frontfigur i BigBang.
Og en fin kveld ble det. BigBang var i strålende form da de igjen gjestet Hulen og Bergen.


Det store smellet

(23.09.00) (Tromsø/PULS): Det finnes vampyrer her i verden. Noen av dem lever av oppmerksomhet og energi, og Øystein Greni er en av dem. Hver gang jeg ser ham spille, blir jeg like overbevist om at han er skapt utelukkende for å gjøre akkurat det. Ett mer lykkelig menneske enn ham på scenen er det sjelden jeg har sett.


Bigbang Norge rundt

(28.08.00) Først gjorde de tre-fire jobber som en slags tjuvstart, men nå har Bigbang for alvor tatt fatt på en turné som vil bringe dem over det ganske land. De starta i Molde forrige uke, og skal holde på en drøy måned. Øystein Greni, Nikolai Eilertsen og Karim Sayed avslutter på Sunndalsøra 29. september.


Bigbang: Clouds Rolling By

(21.08.00) Man hyrer ikke veteranen Nils B. Kvam og Michael Ilbert (Ulf Lundell, deLillos) i produsentstolen for å lage no' slags nymotens greier. Bigbang er tradisjonell rock slik den låt da tradisjonell rock var på sitt beste - omtrent da Paul McCartney og John Lennon fant ut at Beatles-æraen var kommet til sin ende. "Clouds Rolling By" kunne med andre ord vært spilt inn for 30 år siden - og det kan da umulig være no' gæernt med det?


Bigbang: Girl In Oslo (ep)

(18.02.00) Det oser rock-historie av unggutta i Bigbang. ”Girl In Oslo” er potent som bare det, men vi skal ca. 30 år tilbake i tid for å finne utgangspunktet.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.