Foto: trec_lit (https://www.flickr.com/photos/trec_lit/) CC BY 2.0. Bildet er ikke fra konserten
Foto: trec_lit (https://www.flickr.com/photos/trec_lit/) CC BY 2.0. Bildet er ikke fra konserten

Kings Of Convenience - Hysj!

(Trondheim/PULS): Klokka 22.30 lørdagskveld og utsolgt i storsalen. 750 mennesker inne i det store runde rommet, men det var en ting som ikke stemmer. De satt helt stille, de hysjet faktisk på hverandre. De ventet på at Kings Of Convenience skulle spille.


Kings Of Convenience / Samfundet, Storsalen / 27.01.01


Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe trenger ikke mer enn to akustiske gitarer og sine lavmælte stemmer for å få oss til å lytte. For det var nemlig det vi gjorde denne kvelden, vi lyttet.

Vi badet i vellyd fra gitarene, melodier som bølget innover oss der vi satt i solen. Snille og trygge stemmer førte oss tilbake til den tiden da bestefar fortalte natthistorier ved sengen.

Erlend Øye viste sitt potensiale som stand-up komiker mens noen løp for å hente playlista som var glemt backstage. Den gråtende melankolske "Toxic Girl" var nok en av kveldens mange høydepunkt, publikum vugget side til side i paralysert fryd.

Kings Of Convenience var i storslag denne kvelden, spesielt lystig ble det når Erlend annonserte at det var en A-ha-cover på gang. "Manhattan Skyline" fra Scoundrel Days ble strippet ned og fremført med en følsomhet som nesten klarte å lure frem tårene.

Erlend Øye var sjarmøren med artige meldinger mellom låtene. På slutten dro han til og med en liten dans. Etter tre ganger stående applaus fra storsalen sa Erlend og Eirik takk for seg, og vi, vi hadde lært noe. Vi hadde lært at less is more. De som sier noe annet ljuger.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Kings Of Convenience: Declaration Of Dependence

(25.09.09) 5 år etter forrige album, dukker Kings Of Convenience opp med plate nummer tre. "Declaration Of Dependence" er en stillferdig og moden plate.


Kings Of Convenience for London-ambassaden

(08.10.01) Våre akustiske venner i Kings Of Convenience har fått et celebert oppdrag i anledning Nobels fredspris. 12. oktober blir den 100. Fredsprisen annonsert Oslo. Bergenserne markerer dagen i Norges London-ambassade.


Kings Of Convenience er blitt entertainere!

(30.03.01) (Oslo/Puls): De kom rett fra Dublin hvor de hadde vært oppvarmingsband for de amerikanske lo-fi veteranene i Low. Deres misjon var å overbevise et fullsatt Rockefeller om at "Quiet Is The New Loud"-bølgen er kommet for å bli, og at massiv kritikerros fra både inn- og utland er noe de fortjener. Hvilket de etter dette definitivt gjør - om man skal legge stemningen og responsen blant publikum til grunn.


Kings Of Convenience avlyser i London

(31.01.01) I kveld skulle vært en særdeles viktig kveld i livet til de unge herrer som utgjør Kings Of Convenience: Plateslipp i London. Så er alt avlyst - på grunn av en dårlig forkjølelse...


Kings Of Convenience: Quiet Is The New Loud

(30.01.01) Oppsiktsvekkende, så absolutt. Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe er ektefødte barn av lo-fi-bølgen i Bergen. Og de våger å ta´n helt ut. Kings Of Convenience er i sin essens mye mer visesang enn hva f.eks. bysbarnet Eggum har stelt med de siste ti åra. Likevel er de rock. Det har med attitude å gjøre.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.