Foto: trec_lit (https://www.flickr.com/photos/trec_lit/) CC BY 2.0. Bildet er ikke fra konserten
Foto: trec_lit (https://www.flickr.com/photos/trec_lit/) CC BY 2.0. Bildet er ikke fra konserten

Kings Of Convenience - Hysj!

(Trondheim/PULS): Klokka 22.30 lørdagskveld og utsolgt i storsalen. 750 mennesker inne i det store runde rommet, men det var en ting som ikke stemmer. De satt helt stille, de hysjet faktisk på hverandre. De ventet på at Kings Of Convenience skulle spille.


Kings Of Convenience / Samfundet, Storsalen / 27.01.01


Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe trenger ikke mer enn to akustiske gitarer og sine lavmælte stemmer for å få oss til å lytte. For det var nemlig det vi gjorde denne kvelden, vi lyttet.

Vi badet i vellyd fra gitarene, melodier som bølget innover oss der vi satt i solen. Snille og trygge stemmer førte oss tilbake til den tiden da bestefar fortalte natthistorier ved sengen.

Erlend Øye viste sitt potensiale som stand-up komiker mens noen løp for å hente playlista som var glemt backstage. Den gråtende melankolske "Toxic Girl" var nok en av kveldens mange høydepunkt, publikum vugget side til side i paralysert fryd.

Kings Of Convenience var i storslag denne kvelden, spesielt lystig ble det når Erlend annonserte at det var en A-ha-cover på gang. "Manhattan Skyline" fra Scoundrel Days ble strippet ned og fremført med en følsomhet som nesten klarte å lure frem tårene.

Erlend Øye var sjarmøren med artige meldinger mellom låtene. På slutten dro han til og med en liten dans. Etter tre ganger stående applaus fra storsalen sa Erlend og Eirik takk for seg, og vi, vi hadde lært noe. Vi hadde lært at less is more. De som sier noe annet ljuger.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Kings Of Convenience: Declaration Of Dependence

(25.09.09) 5 år etter forrige album, dukker Kings Of Convenience opp med plate nummer tre. "Declaration Of Dependence" er en stillferdig og moden plate.


Kings Of Convenience for London-ambassaden

(08.10.01) Våre akustiske venner i Kings Of Convenience har fått et celebert oppdrag i anledning Nobels fredspris. 12. oktober blir den 100. Fredsprisen annonsert Oslo. Bergenserne markerer dagen i Norges London-ambassade.


Kings Of Convenience er blitt entertainere!

(30.03.01) (Oslo/Puls): De kom rett fra Dublin hvor de hadde vært oppvarmingsband for de amerikanske lo-fi veteranene i Low. Deres misjon var å overbevise et fullsatt Rockefeller om at "Quiet Is The New Loud"-bølgen er kommet for å bli, og at massiv kritikerros fra både inn- og utland er noe de fortjener. Hvilket de etter dette definitivt gjør - om man skal legge stemningen og responsen blant publikum til grunn.


Kings Of Convenience avlyser i London

(31.01.01) I kveld skulle vært en særdeles viktig kveld i livet til de unge herrer som utgjør Kings Of Convenience: Plateslipp i London. Så er alt avlyst - på grunn av en dårlig forkjølelse...


Kings Of Convenience: Quiet Is The New Loud

(30.01.01) Oppsiktsvekkende, så absolutt. Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe er ektefødte barn av lo-fi-bølgen i Bergen. Og de våger å ta´n helt ut. Kings Of Convenience er i sin essens mye mer visesang enn hva f.eks. bysbarnet Eggum har stelt med de siste ti åra. Likevel er de rock. Det har med attitude å gjøre.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.