Kings Of Convenience: Declaration Of Dependence

5 år etter forrige album, dukker Kings Of Convenience opp med plate nummer tre. "Declaration Of Dependence" er en stillferdig og moden plate.


«So we meet again, after several years...» synger Erlend Øye og Eirik Glambæk Bøe i «Boat Behind», fem år etter forrige album. Etter den litt mer poppa Riot On An Empty Street er de tilbake i det intime og nedstrippede formatet de startet med.

Declaration Of Dependence er et album der stemmene og gitarene lever mer i landskapet til debuten Quiet Is The New Loud. De synger harmonier og blir kompet kun av sine egne gitarer og en og annen stryker i bakgrunnen. Og i en verden der plateprodusenter stæsjer opp artister med et nærmest utenomjordisk lydbilde etterhvert, er det godt å ha Kings Of Convenience tilbake i det varme, intime og usminkede.

Låtmessig er det jevne kvaliteter over hele Declaration Of Dependence. Ingen «I'd Rather Dance With You», eller andre utpregede enkeltøyeblikker. Duoen er blitt eldre og mer modne, og serverer 45 minutter med smakfulle og luftige arrangementer og låter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Kings Of Convenience for London-ambassaden

(08.10.01) Våre akustiske venner i Kings Of Convenience har fått et celebert oppdrag i anledning Nobels fredspris. 12. oktober blir den 100. Fredsprisen annonsert Oslo. Bergenserne markerer dagen i Norges London-ambassade.


Kings Of Convenience er blitt entertainere!

(30.03.01) (Oslo/Puls): De kom rett fra Dublin hvor de hadde vært oppvarmingsband for de amerikanske lo-fi veteranene i Low. Deres misjon var å overbevise et fullsatt Rockefeller om at "Quiet Is The New Loud"-bølgen er kommet for å bli, og at massiv kritikerros fra både inn- og utland er noe de fortjener. Hvilket de etter dette definitivt gjør - om man skal legge stemningen og responsen blant publikum til grunn.


Kings Of Convenience - Hysj!

(20.02.01) (Trondheim/PULS): Klokka 22.30 lørdagskveld og utsolgt i storsalen. 750 mennesker inne i det store runde rommet, men det var en ting som ikke stemmer. De satt helt stille, de hysjet faktisk på hverandre. De ventet på at Kings Of Convenience skulle spille.


Kings Of Convenience avlyser i London

(31.01.01) I kveld skulle vært en særdeles viktig kveld i livet til de unge herrer som utgjør Kings Of Convenience: Plateslipp i London. Så er alt avlyst - på grunn av en dårlig forkjølelse...


Kings Of Convenience: Quiet Is The New Loud

(30.01.01) Oppsiktsvekkende, så absolutt. Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe er ektefødte barn av lo-fi-bølgen i Bergen. Og de våger å ta´n helt ut. Kings Of Convenience er i sin essens mye mer visesang enn hva f.eks. bysbarnet Eggum har stelt med de siste ti åra. Likevel er de rock. Det har med attitude å gjøre.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.