Kings Of Convenience: Declaration Of Dependence

5 år etter forrige album, dukker Kings Of Convenience opp med plate nummer tre. "Declaration Of Dependence" er en stillferdig og moden plate.


«So we meet again, after several years...» synger Erlend Øye og Eirik Glambæk Bøe i «Boat Behind», fem år etter forrige album. Etter den litt mer poppa Riot On An Empty Street er de tilbake i det intime og nedstrippede formatet de startet med.

Declaration Of Dependence er et album der stemmene og gitarene lever mer i landskapet til debuten Quiet Is The New Loud. De synger harmonier og blir kompet kun av sine egne gitarer og en og annen stryker i bakgrunnen. Og i en verden der plateprodusenter stæsjer opp artister med et nærmest utenomjordisk lydbilde etterhvert, er det godt å ha Kings Of Convenience tilbake i det varme, intime og usminkede.

Låtmessig er det jevne kvaliteter over hele Declaration Of Dependence. Ingen «I'd Rather Dance With You», eller andre utpregede enkeltøyeblikker. Duoen er blitt eldre og mer modne, og serverer 45 minutter med smakfulle og luftige arrangementer og låter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Kings Of Convenience for London-ambassaden

(08.10.01) Våre akustiske venner i Kings Of Convenience har fått et celebert oppdrag i anledning Nobels fredspris. 12. oktober blir den 100. Fredsprisen annonsert Oslo. Bergenserne markerer dagen i Norges London-ambassade.


Kings Of Convenience er blitt entertainere!

(30.03.01) (Oslo/Puls): De kom rett fra Dublin hvor de hadde vært oppvarmingsband for de amerikanske lo-fi veteranene i Low. Deres misjon var å overbevise et fullsatt Rockefeller om at "Quiet Is The New Loud"-bølgen er kommet for å bli, og at massiv kritikerros fra både inn- og utland er noe de fortjener. Hvilket de etter dette definitivt gjør - om man skal legge stemningen og responsen blant publikum til grunn.


Kings Of Convenience - Hysj!

(20.02.01) (Trondheim/PULS): Klokka 22.30 lørdagskveld og utsolgt i storsalen. 750 mennesker inne i det store runde rommet, men det var en ting som ikke stemmer. De satt helt stille, de hysjet faktisk på hverandre. De ventet på at Kings Of Convenience skulle spille.


Kings Of Convenience avlyser i London

(31.01.01) I kveld skulle vært en særdeles viktig kveld i livet til de unge herrer som utgjør Kings Of Convenience: Plateslipp i London. Så er alt avlyst - på grunn av en dårlig forkjølelse...


Kings Of Convenience: Quiet Is The New Loud

(30.01.01) Oppsiktsvekkende, så absolutt. Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe er ektefødte barn av lo-fi-bølgen i Bergen. Og de våger å ta´n helt ut. Kings Of Convenience er i sin essens mye mer visesang enn hva f.eks. bysbarnet Eggum har stelt med de siste ti åra. Likevel er de rock. Det har med attitude å gjøre.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.