For et bigbang av et album!
Bigbang låter så himmelropende bra gammeldags at jeg får lyst til å hoppe i taket av pur lykke!
Det hele starter med Øystein Greni med sin elektriske gitar. Litt kor og litt overdub i «Another Kind Of Lonely». Men nakent. Kunne vært Bernhoft. Men allerede i «Dogtown Boys» surfer vi rundt i åpen bil i California. Og hvilken biltur vi får bli med på!
Bigbang har ikke for vane å skjule sin opprinnelse, kall det gjerne identitet. Jeg mener; «Cowboyboots & Speedos»? Da er du ikke langt unna The United States of America.
De gir til beste 10 låter i løpet av en drøy halvtime. En god, gammeldags LP. Sånn som vi fikk dem servert for 50 år siden. Og det låter nesten sånn. Ikke noe feil med lyden, ikke misforstå. Men her fins stort sett ikke noe annet enn det basale i et rockeband. Gitar, bass, trommer, vokal – vel, et keyboard nå og da.
But, hold on! Som det vel heter over there. Tune inn til «Tune For Believers», og hva hører du? Koret til Steely Dan. Klikk deg fram til «Little Wolf» og «Wolfhouse», og du får samme feeling. Er det Ry Cooder som spiller gitar i «Summercrush», der vi også får stifte bekjentskap med den glimrende vokalisten Victoria Hillestad?
«Le Californie» er fri for all slags krimskrams. Rett på sak. Som i tittelen – «She’s Alright».
Beste låt? Vanskelig å velge. Men må jeg legge inn stemmeseddelen, går jeg kanskje til … Nei, jeg nekter. Dette er så gjennomført coolt, at jeg avstår fra å være del av dommerpanelet. Mer presist, og egentlig stikk motsatt:
Nå har jeg privilegiet å være enerådende leder av juryen. And the winner is – Bigbang!
Del på Facebook | Del på Bluesky