Summen av Storm? Det er bra, det!

Genre skal rives i fillebiter, blandes og settes sammen helt feil – det er da magi skapes. Fra rå metalcore til sarte ballader. Og han har en stemme jeg får frysninger av, for den er så sjukt bra.


Klassisk norsk sommervær. Dagen har vært varm og solfylt, plutselig blir himmelen svart, det bøtter ned og jeg må finne frem varme bukser og genser, inne er det mørkt og trist så jeg fyrer opp i peisen før jeg sjekker eposten. Der kommer endelig eposten fra Robbe som jeg har ventet på i mange lange måneder. «4X Albumslipp» er det eneste jeg leser før jeg river opp eposten. «STORM» leser jeg, glemt er møkkavær og kulde, nytrakta kaffe, ilden i peisen slokner, for her skal det nytes!

Jeg har i grunnen mast om skive fra Storm siden første gang jeg så ham på Tons of Rock i 2023. Siden har det blitt et utall singler, en håndfull konserter, minuttene har tikket fryktelig sakte i påvente av debutskiva. Hver single har vært en helt ny genremix, hver epost fra Robbe har vært like gøy å åpne – hva får jeg servert i dag?

«Dette albumet er liksom summen av alt jeg har gjort til nå, sier STORM. – Det er en vill miks av pop-punk, ballader, tunge låter, metalcore, EDM og rap.»

En uttalelse som kan skremme. Sånne skiver har man hørt før. Flinkis-skiver, «se så mange genre jeg vet om!» som gjerne blir litt for varierte og lite sammenhengende. Bortsett fra at dette er Storm, som behersker absolutt alle genre han flørter med, som ikke bryr seg om grenser eller formler eller hva som selger, som ikke har gitt ut en eneste dårlig låt hittil. «Alien Perspective» og «Walking Dead» kom i vinter, og er de eneste to låtene på skiva som har blitt gitt ut tidligere. Resten er nytt og spennende.

Jeg har sagt det før. Det er på tide at vi dropper hele greia med genre. Definere band var nok viktigere da jeg var ung, før internett. Dagens artister bryr seg ikke om genre. De blander alt i ei herlig røre som provoserer og interesserer og fascinerer. Blant mine favoritter i år finner man artister som In Vain, Zeal & Ardor, Julie Alapnes, Yungblud, Drakånis og Sleep Token - og det eneste de har felles er at de ikke forholder seg til enkeltgenre.

Og Storm, som kommer til å spille konserter han ikke er gammel nok til å komme inn på i to år til. Av og til er det lett å glemme at han er knappe seksten år gammel, for «Join the Storm» er en ekstremt bra og variert skive, på alle måter. Tekstene er velskrevne og underfundige. Dette er musikk som ikke forholder seg til strenge genre-tradisjoner. Tradisjoner er til for å brytes. Musikk er til for å utvikles. Genre skal rives i fillebiter, blandes og settes sammen helt feil – det er da magi skapes. Storm ikke bare mestrer dette, men er banebrytende. Fra rå metalcore til sarte ballader. Og han har en stemme jeg får frysninger av, for den er så sjukt bra.

«Join the Storm» beskriver han selv som «summen av alt jeg har gjort til nå». Om jeg skal finne en fellesnevner ved låtene, må det være energien, gleden og nerven som gjennomsyrer alt. Rått, ekte, brutalt ærlig til tider. Hyperkreative artister er noe av det mest spennende som finnes, for de har så mye bra å velge mellom at produktet de serverer er rimelig perfekt.

Mye vil ha mer og fanden vil ha fler, og jeg håper Storm har like høy produksjon fremover, for jeg er rimelig hekta. Norsk rock (les: poppunkmetalcoreballadeelectronicaraprock) i verdensklasse! Dog har han jobbet med «Join the Storm» i fire år, så jeg må kanskje smøre meg med tålmodighet igjen ...

Om du ikke har hatt sjansen til å se Storm live, gjester han Parkteatret torsdag 23. oktober sammen med Fixation. Låta «Suffocating» er et samarbeid mellom Storm og Fixation, så det er all grunn til å tro at det blir mye liv på scena denne kvelden. Du bør avlyse alle andre planer, for dette blir ei steinrå og feeeet konsert!!! (dere som har sett dem før trenger knapt noen anbefaling)

Låtliste: Join the Storm
 // Moonlight
 // Alien Perspective
 // Walking Dead
 // Asphyxiate
 // Suffocating // 
Black Hole
 // Fame
 // Running from My Heart
 // Fever Dreams (feat. Snak The Ripper)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Storm. Mer av alt.

(06.09.24) Rått og brutalt og energisk skrev jeg om Storm første gang jeg så dem, på Tons of Rock i fjor. «Det er så latterlig rått at jeg må minne meg selv på at dette er unger» skrev jeg om «After A Lie» som kom i desember. Ventetiden har blitt lang før jeg fikk se dem live igjen.


Storm setter forventningne høyt med ny singel

(18.04.24) Storm har raskt blitt en yndling her i huset, først med konserten på Tons of Rock i fjor, deretter med «After a Lie». At de er booket til Downloadfestivalen overrasket vel ingen?


Hvor lenge må vi vente på et album fra Storm?

(13.12.23) Storm blir bare bedre og bedre!


Tons of Rock: Storm med den store stemmen

(23.06.23) I gamle dager, da min tante Ingrid frekventerte verdens operascener, var stor stemme ensbetydende med stor kropp. Da hun pensjonerte seg som sangerinne og ble professor var hennes studenter ved Musikkhøgskolen vevre men med like stor stemme, for sangteknikker var blitt forfinet og verden hadde utviklet seg.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.