Julie Alapnes - en skjult diamant

Den beste grunnen til å bli på amerikanske SoMe er at jeg får så mye bra musikktips der. I går tenkte jeg i mitt stille sinn at nå trenger jeg noe ny musikk – og da bare raste det inn tilfeldige poster om nye skiver. Algoritmene funker tydeligvis. En av postene var fra Julie som var lykkelig fordi nye skiva var ute og folk likte den.


Viktig å sjekke ut hva facebookvenner lager. Nå skal det sies at jeg ikke er spesielt glad i verken felegnikk eller uendelige instrumentaler. Heldigvis får du ikke servert det på «Reinkalvria». Derimot er den fylt med florlett musikk, fra første til siste strofe.

Og jeg var hekta fra andre strofe. Når skiva heter «Reinkalvria», man finner ut at Julie er fra Tromsø og flere titler er på norsk og samisk, er det lov å gjette veldig feil på genre. Rett nok åpner den med ti sekunder fele, så kommer gitarene og bassen og der tok jeg visst også helt feil. Bandet til Julie består av Petter Carlsen (barytongitar og vokal), Aleksander Kostopoulos (trommer og perkusjon) og Halvard Rundberg (trøorgel, gitarer, vokal). Barytongitar, altså, aldri hørt om før men dette er dagen for helt nye opplevelser!

«Reinkalvria» er den tredje soloskiva fra tromsøværingen. Ho skriver sjøl at «Musikken kommer fra bunnen av hjerterota, der det finnes både kjærlighet, tvil, håp, fortvilelse, lys og mørke. Disse bestanddelene blir utforsket i tekstene som begynte å komme til meg etter ei oppvåkning i 2022.» Jeg skulle egentlig veldig gjerne postet hele beskrivelsen, for den er så vakker og gjenkjennende.

Visstnok er det noen såkalte instrumentaler på skiva. Det merkes ikke, for stemmen til fela til Julie synger like vakkert som hun gjør sjøl. Elle Márjá Eira har oversatt to vers av «Uendelig/Agálaš» til samisk, og har bidratt med en helt unik joik som er helt perfekt.

Dette er ingen skive som kan settes i noen enkel bås, annet enn at jeg mistenker at den vil være en sterk kandidat til «Topp ti»-lista mi i desember. Selv de mer rocka låtene er florlette. Hvordan går det an? Jeg hadde den på repeat i skauen i dag, og det var så perfekt musikk til en våryr skau! Jeg pleier gå i takt med musikken jeg har på øret. At jeg i dag har knust tidligere rekorder på skautur, med en snitthastighet på 4,63 km/t og steglengde på 73 cm, er nesten smått utrolig.

«Spill høyt!» avslutter hun presseskrivet med, og jeg er helt enig! Her er så mange genre som er sømløst blandet sammen i en herlig blanding, og det er bare så vakkert.

Julie Alapnes er rett og slett en litt skjult diamant i norsk musikk, og her skinner hun. Jeg gleder meg som en unge til neste skive. Og selv om det hadde vært moro å dra til Shetland for å oppleve henne live, så håper jeg det blir en konsert i Norge snart!

Låtliste: Alappen / Stolegáisi // Kokong // Uendelig / Agálaš (Feat. Elle Márjá Eira) // Vårvendt // Stille storm // Reinkalvria // Høye Skuldra // Ballast // Overblikk // Stødig // Gazas håp


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.