Julie Alapnes - en skjult diamant

Den beste grunnen til å bli på amerikanske SoMe er at jeg får så mye bra musikktips der. I går tenkte jeg i mitt stille sinn at nå trenger jeg noe ny musikk – og da bare raste det inn tilfeldige poster om nye skiver. Algoritmene funker tydeligvis. En av postene var fra Julie som var lykkelig fordi nye skiva var ute og folk likte den.


Viktig å sjekke ut hva facebookvenner lager. Nå skal det sies at jeg ikke er spesielt glad i verken felegnikk eller uendelige instrumentaler. Heldigvis får du ikke servert det på «Reinkalvria». Derimot er den fylt med florlett musikk, fra første til siste strofe.

Og jeg var hekta fra andre strofe. Når skiva heter «Reinkalvria», man finner ut at Julie er fra Tromsø og flere titler er på norsk og samisk, er det lov å gjette veldig feil på genre. Rett nok åpner den med ti sekunder fele, så kommer gitarene og bassen og der tok jeg visst også helt feil. Bandet til Julie består av Petter Carlsen (barytongitar og vokal), Aleksander Kostopoulos (trommer og perkusjon) og Halvard Rundberg (trøorgel, gitarer, vokal). Barytongitar, altså, aldri hørt om før men dette er dagen for helt nye opplevelser!

«Reinkalvria» er den tredje soloskiva fra tromsøværingen. Ho skriver sjøl at «Musikken kommer fra bunnen av hjerterota, der det finnes både kjærlighet, tvil, håp, fortvilelse, lys og mørke. Disse bestanddelene blir utforsket i tekstene som begynte å komme til meg etter ei oppvåkning i 2022.» Jeg skulle egentlig veldig gjerne postet hele beskrivelsen, for den er så vakker og gjenkjennende.

Visstnok er det noen såkalte instrumentaler på skiva. Det merkes ikke, for stemmen til fela til Julie synger like vakkert som hun gjør sjøl. Elle Márjá Eira har oversatt to vers av «Uendelig/Agálaš» til samisk, og har bidratt med en helt unik joik som er helt perfekt.

Dette er ingen skive som kan settes i noen enkel bås, annet enn at jeg mistenker at den vil være en sterk kandidat til «Topp ti»-lista mi i desember. Selv de mer rocka låtene er florlette. Hvordan går det an? Jeg hadde den på repeat i skauen i dag, og det var så perfekt musikk til en våryr skau! Jeg pleier gå i takt med musikken jeg har på øret. At jeg i dag har knust tidligere rekorder på skautur, med en snitthastighet på 4,63 km/t og steglengde på 73 cm, er nesten smått utrolig.

«Spill høyt!» avslutter hun presseskrivet med, og jeg er helt enig! Her er så mange genre som er sømløst blandet sammen i en herlig blanding, og det er bare så vakkert.

Julie Alapnes er rett og slett en litt skjult diamant i norsk musikk, og her skinner hun. Jeg gleder meg som en unge til neste skive. Og selv om det hadde vært moro å dra til Shetland for å oppleve henne live, så håper jeg det blir en konsert i Norge snart!

Låtliste: Alappen / Stolegáisi // Kokong // Uendelig / Agálaš (Feat. Elle Márjá Eira) // Vårvendt // Stille storm // Reinkalvria // Høye Skuldra // Ballast // Overblikk // Stødig // Gazas håp


Del på Facebook | Del på Bluesky

We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.