Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Storm. Mer av alt.

Rått og brutalt og energisk skrev jeg om Storm første gang jeg så dem, på Tons of Rock i fjor. «Det er så latterlig rått at jeg må minne meg selv på at dette er unger» skrev jeg om «After A Lie» som kom i desember. Ventetiden har blitt lang før jeg fikk se dem live igjen.


Storm / Parkteatret / 31.08.24


For var de virkelig så bra som jeg husket, eller skyldes mye av det sjarmen med at de var unger? «Unger». Leo Davadi Sundli har rukket å bli 16, resten av bandet er omtrent på samme alder. Et år og to måneder har gått siden sist jeg så dem på scenen. I løpet av det året har de rukket å bli mer – av alt.

Bortsett fra høye på seg sjøl. Leo kommer ut på scenen og er verdens søteste, snilleste, greieste tenåring, hilser og prater og er jordnær og høflig. Dessuten er han fantastisk takknemlig overfor resten av band, management og publikum. Og jeg tenker at dette er siste gang jeg skal nevne alder og ungdommelighet, for noen kan tro at det er et element i anmeldelsen, og det er det absolutt ikke.

Storm i fjor var råbra. Storm i år er enda bedre, om det er mulig. Låtmaterialet er suverent bra. Proffe musikere som spiller så tight og energisk at jeg ble svett bare av å fotografere dem. Og Leo er den fødte frontfigur. Han er høyt og lavt, shower og frir til publikum, og lenge før de er ferdig med første låta gleder jeg meg til neste konsert. Jeg vet at jeg kommer til å ville ha mer.

Ulempen med de suverent bra banda er jo at uansett hvor lenge de spiller, vil det aldri være lenge nok. Som sirkuskongen P. T. Barnum (kanskje) sa, «Always leave them wanting more». Sju låter senere, publikum henger fortsatt over barrikadene og vil ha mer.

Jeg gleder meg til den morgenen jeg våkner til epost fra Indie Recordings med «Skive fra Storm!» og ikke minst gleder jeg meg til neste konsert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Summen av Storm? Det er bra, det!

(21.08.25) Genre skal rives i fillebiter, blandes og settes sammen helt feil – det er da magi skapes. Fra rå metalcore til sarte ballader. Og han har en stemme jeg får frysninger av, for den er så sjukt bra.


Storm setter forventningne høyt med ny singel

(18.04.24) Storm har raskt blitt en yndling her i huset, først med konserten på Tons of Rock i fjor, deretter med «After a Lie». At de er booket til Downloadfestivalen overrasket vel ingen?


Hvor lenge må vi vente på et album fra Storm?

(13.12.23) Storm blir bare bedre og bedre!


Tons of Rock: Storm med den store stemmen

(23.06.23) I gamle dager, da min tante Ingrid frekventerte verdens operascener, var stor stemme ensbetydende med stor kropp. Da hun pensjonerte seg som sangerinne og ble professor var hennes studenter ved Musikkhøgskolen vevre men med like stor stemme, for sangteknikker var blitt forfinet og verden hadde utviklet seg.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.