STORM holder kursen i retning noe stort

Han er helt i begynnelsen av sin karriere. Ingen vet hvor dette vil ende?


I januar kom «Alien Perspective» og på valentinsdagen kom «Walking Dead».

To vidt forskjellige låter, men Storm fortsetter å eksperimentere - finne ut av genre og utvikle musikken sin. Sekstenåringen (jeg må tidvis minne meg selv på alderen hans) er som kjent en av mine absolutte favoritter blant nye norske artister.

«Alien Perspective» beskrives som «Tenk deg en virvelvind av metalcore-riff, rap og energisk drum and bass. Det er kaotisk, elektrisk og umulig å ignorere.»

«People say I'm young and they treat me like I'm no one // Try to slow me down but I'll never show emotion // Saying words out loud and you end up with demotion // People making rules that I never really follow // I don't understand why everybody is so shallow // Guess the world is fucked is it hard for you to swallow?»

«Alien Perspective» er en god videreutvikling etter «Die Young». Den er sprek og interessant med tøffe breaks. Genremessig er den komplett kaotisk, som er helt fantastisk. Jeg tror en av grunnene til at jeg digger Storm er at han overhodet ikke bryr seg om grenser. Han har muligens en grunn-genre et eller annet sted inni der, men drar inn så mange elementer at det blir spennende og annerledes og nytt. Jeg aner aldri hva jeg kommer til å få servert, men vet at jeg kommer til å like det.

Dessuten er tekstene gode, dønn ærlige og uansett om du liker genren(e) eller ei, anbefaler jeg at du leser dem! Det ligger mye visdom i tekstene hans, det er mye personlig, dette er en høyst oppegående tenårings tanker om livet sitt og verden i dag.

«Walking Dead» er delvis en helt ny musikalsk retning. Eller, egentlig ingen ny retning, mer en utvidelse av genrene han innlemmer i materialet sitt. Det er tyngre, råere, tøffere, kanskje mer definert?

«I dress in ways that don't conform, // My thoughts diverge, against the norm. // When they choose blue, then I choose red // Now they are all just walking dead // I stand alone, against it all, // Their judgment fierce, I missed the call. // There is one thing I can't allow // I said it then, I say it now»

I motsetning til TV-serien (som jeg synes er ganske døll) er dette heftig rått. Gåsehud fra 2:17, for dette er så sjukt hardt og bra og for å være helt ærlig: jeg blir bare mer og mer imponert for hver utgivelse. Utviklingen hans siden mitt første møte med ham sommeren 2023 på Tons of Rock er enorm. Jeg glemmer av og til at det er knappe atten måneder siden.

Og for hver utgivelse gleder jeg meg mer og mer til neste. Jeg er faktisk nesten litt avhengig av kicket jeg får første gangen jeg hører nytt materiale fra ham. Nå skal jeg bare hoppe tilbake til 2:17, for det er bare så rått.

Normalt lytter jeg til nye skiver når jeg går i skauen og da er det knotete å spole og hoppe når det er kaldt og fingrene er dekket av tjukke hansker som ikke funker på en mobilskjer. Men her jeg sitter og skriver kan jeg enkelt programmere, og denne låta pleier vare i minst et kvarter fordi jeg bare MÅ hoppe tilbake. Igjen. Og igjen. Og igjen.

Så får heller (den kanskje litt unødvendige) gitarsoloen gi tid til refleksjon. Én ting er sikkert: Storm blir bare bedre og bedre. Hver utgivelse er tøffere, mer interessant, råere enn den forrige. Teksten er bedre. Komposisjonen er bedre. Produksjonen er alltid perfekt, og låtoppbygningen blir råere for hver utgivelse.

«I'll never be silent for you»

Jeg tar det som et løfte, og gleder meg til neste runde!


Del på Facebook | Del på Bluesky

STORM til Download-festivalen!

(08.11.23) Dette er en litt sånn du tror det ikke før du ser det-opplevelse. Den 14 år gamle nordmannen Leo Davadi Sundli, best kjent under artistnavnet STORM, er booka til en av verden største metal-festivaler.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.