Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Lorna Shore i full pyro

Det formelig kokte foran scenen, og det skjønner jeg godt, for dette var beintøft.


LORNA SHORE / Tons of Rock/Ekebergsletta / 25.06.25


Lorna Shore har figurert voldsomt i mine SoMe det siste halvåret. Mest fordi vokalist Will Ramos er svoren Sleep Token-fan, og litt fordi noen synes det symfoniske deathcorebandet er sjukt bra. Ikke minst skrøt de av energien fra scenen. Dermed var nysgjerrigheten min vekket.

Jeg lyttet til et par låter og konkluderte med at jeg heller ventet på å se dem live. Et uoppdaget Lorna Shore ble litt for voldsomt for mine skauturer. Dermed ble det å vente, og glede seg, og håpe at man likte det man hørte og så.

Og de skuffet absolutt ikke. Ramos er en kruttønne på scenen, og stemmen hans er bare helt hinsides. Gitaristene Adam De Micco og Andrew O'Connor imponerte, trommis Austin Archey drev publikum til ekstase og bassist Austin Archey peiste på. Jeg ble i grunnen stående gjennom hele konserten, og ble imponert av det jeg fikk servert. Det formelig kokte foran scenen, og det skjønner jeg godt, for dette var beintøft.

«Scena er mørkerød» er kodeord for «skyt raskt for dere blir raskt kastet ut». Som forventet: Store mengder pyro og en uendelig strøm av crowd surfere gjorde fotograferingen litt vrien og avsluttet etter få minutter, men sånt må man bare regne med.

De har bare spilt i Norge én gang tidligere, på Parkteatret, men jeg regner med at de nok fyller et langt større konsertsted neste gang! Og jeg kommer nok til å være der. Kanskje jeg endog greier å lytte til diskografien deres først også!

Dessuten slepper de «I Feel The Everblack Festering Within Me» i september. Det blir deres femte studioskive. Ramos er også med på et forskningsprosjekt for å se hvordan i huleste han greier å lage de lydene han gjør. For nerdene, her er en film om da de tok laryngoskopi av stemmebåndene og glottisen hans.

Låtliste: Sun//Eater // Cursed to Die // Oblivion // To the Hellfire //
Pain Remains I: Dancing Like Flames // Pain Remains II: After All I’ve Done, I’ll Disappear // Pain Remains III: In a Sea of Fire


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lorna Shore - ikke for de sarte

(02.10.25) «Glenwood» er muligens en av mektigste låtene som har kommet i år. Så mye smerte, lengsel, traumer og anger.


Dream Theater - fortsatt duggfrisk progmetal

(17.07.25) «Jeg hadde glemt hvor bra de er», sa jeg til en medfotograf etter førstelåta. Han var enig. «Vi hørte da mye på dem i gamle dager?» Her var det bare å glede seg, for dette låt mye bedre enn jeg husket! Progmetallbandet fra Boston feirer førtiårsjubileum i år, og med seksten studioskiver bak seg har de nok av materiale å ta av.


Bånn pinne fra portene åpner

(17.07.25) Jensemann og Black Debbath har offisielt åpnet ballet, og første band i teltet er Fit for an Autopsy, et amerikansk deathcoreband fra New Jersey.


Within Temptation - så godt som feilfri

(10.07.25) Festivalens guilty pleasure for min del er Within Temptation. Kanskje det aller beste symfoniske metallbandet som eksisterer?


A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


Trivelig Calirock med Ugly Kid Joe

(06.07.25) Jeg tror kanskje denne konserten kan kalles festivalens mest positive overraskelse.


Jerry Cantrell live- hvilken opplevelse!

(04.07.25) Dette var så bra at vår utsendte nesten glemte å ta bilder. Og da er det bra!


Imponerende progdødmetall fra Ukraina

(03.07.25) Vokalist Tatiana Shmayluk er et utemmet villdyr på scenen, men det er ingenting utemmet ved stemmen hennes.


Electronicore? Nettopp.

(02.07.25) Herligheten for et fantastisk morsomt og dyktig band!


Kim Dracula - helt klart superoriginalt!

(01.07.25) Likte jeg det? Aner ikke. Jeg tror det.


«We call him Frankie Baby!»

(29.06.25) Frankie Baby? Forklaring følger:


Drakånis har framtida foran seg

(29.06.25) «Du skal være snill og du skal være smart og av og til skal du være skikkelig skikkelig skikkelig sinna!»


Djerv og Agnete Kjølsrud imponerer stort

(29.06.25) Agnete Kjølsrud har en tilstedeværelse på scenen de fleste artister bare kan drømme om. Når hun i tillegg har en guddommelig stemme, og en ydmykhet som flere artister hadde hatt godt av å få en dose av, bare må det bli bra.


Full tenning i teltet med Fixation

(26.06.25) Fixation leverer som forventet, og mer til, og her gledes det til fortsettelsen!


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.