Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Within Temptation - så godt som feilfri

Festivalens guilty pleasure for min del er Within Temptation. Kanskje det aller beste symfoniske metallbandet som eksisterer?


WITHIN TEMPTATION / Tons of Rock/Ekebergsletta / 27.06.25


Festivalens guilty pleasure for min del er Within Temptation. Kanskje det aller beste symfoniske metallbandet som eksisterer?

Sharon den Adel kommer ut på scenen med den karakteristiske hårbøylen hun hadde sist. Denne gangen har hun også en gullmaske, og har svøpt det norske flagget rundt seg. På høyre arm har hun malt flagget til Ukraina. Gult og blått, den gylne hveten som vaier under blå himmel. Jeg tør ikke si hvem som er gladest i dette sekund, tusenvis av publikummere eller det nederlandske bandet som får komme tilbake til Ekebergsletta for å underholde fansen.

Introen og åpningslåta «We Go to War» (fra «Bleed Out», 2023) akkompagneres av bilder fra krigssoner og Ukraina. Antageligvis begge deler. Selv om «Bleed Out» ble påbegynt rett før verden ble kastet inn i pandemi og lockdown, handler flere av låtene om Russlands blodige okkupasjonskrig mot Ukraina.

Within Temptation var klare på sin støtte til Ukraina da de spilte på Tons i 2022. I de tre årene som har gått, har de besøkt Kyiv, spilt konsert der og laget en dokumentar. De ble kjent med det ukrainske bandet Blind8, som har så rett når de sier at krig er ikke politikk, det er død, ødeleggelse, blod og tårer. «Jeg var litt redd, for å være ærlig. Men jeg var aldri i tvil om jeg skulle dra dit.» sier den Adel. Primadonnanykker overlater hun til andre.

Jordnært og samfunnsengasjert, uten at det er noe messende over det. Først og fremst er Within Temptation et himla bra band. Etter Epicas «Aspiral» som kom tidligere i år, har jeg faktisk lastet ned noen skiver på strømminga. Ikke minst «Bleed Out», som egentlig er ei sabla bra skive.

Line-upen er den samme som sist. Et dønn solid band som er en fryd å lytte til. Låtene er varierte, med spennende melodilinjer og breaks og jeg står og nyter. Flagget forsvinner etter hvert. Stemmen til den Adel er vakker. Hun har full kontroll og det låter bare himmelsk.

I det hele tatt er det vanskelig å finne noe som helst å utsette på denne konserten. Sånn reint bortsett fra at de gjerne kunne spilt en time til. Eller to. Heldigvis kommer de relativt ofte til Norge, så da er det stor sannsynlighet for en ny konsert om et år eller to.

Låtliste: We Go to War // Bleed Out // Faster // In the Middle of the Night // Stand My Ground // Paradise (What About Us?) // Don't Pray for Me // Wireless // Supernova // Lost // The Reckoning // Mother Earth


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dream Theater - fortsatt duggfrisk progmetal

(17.07.25) «Jeg hadde glemt hvor bra de er», sa jeg til en medfotograf etter førstelåta. Han var enig. «Vi hørte da mye på dem i gamle dager?» Her var det bare å glede seg, for dette låt mye bedre enn jeg husket! Progmetallbandet fra Boston feirer førtiårsjubileum i år, og med seksten studioskiver bak seg har de nok av materiale å ta av.


Lorna Shore i full pyro

(17.07.25) Det formelig kokte foran scenen, og det skjønner jeg godt, for dette var beintøft.


Bånn pinne fra portene åpner

(17.07.25) Jensemann og Black Debbath har offisielt åpnet ballet, og første band i teltet er Fit for an Autopsy, et amerikansk deathcoreband fra New Jersey.


A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


Trivelig Calirock med Ugly Kid Joe

(06.07.25) Jeg tror kanskje denne konserten kan kalles festivalens mest positive overraskelse.


Jerry Cantrell live- hvilken opplevelse!

(04.07.25) Dette var så bra at vår utsendte nesten glemte å ta bilder. Og da er det bra!


Imponerende progdødmetall fra Ukraina

(03.07.25) Vokalist Tatiana Shmayluk er et utemmet villdyr på scenen, men det er ingenting utemmet ved stemmen hennes.


Electronicore? Nettopp.

(02.07.25) Herligheten for et fantastisk morsomt og dyktig band!


Kim Dracula - helt klart superoriginalt!

(01.07.25) Likte jeg det? Aner ikke. Jeg tror det.


«We call him Frankie Baby!»

(29.06.25) Frankie Baby? Forklaring følger:


Drakånis har framtida foran seg

(29.06.25) «Du skal være snill og du skal være smart og av og til skal du være skikkelig skikkelig skikkelig sinna!»


Djerv og Agnete Kjølsrud imponerer stort

(29.06.25) Agnete Kjølsrud har en tilstedeværelse på scenen de fleste artister bare kan drømme om. Når hun i tillegg har en guddommelig stemme, og en ydmykhet som flere artister hadde hatt godt av å få en dose av, bare må det bli bra.


Full tenning i teltet med Fixation

(26.06.25) Fixation leverer som forventet, og mer til, og her gledes det til fortsettelsen!


Within Temptation - alltid på rett side

(26.06.22) Symfonisk metal var "hot" på 90-tallet, og jammen blir det ikke varmt når Within Temptation entrer scenen. Det er flammer og Sharon den Adel i gullkjole med en dramatisk hårbøyle som hadde passet godt inn på operaen, det er lys og fancy sceneteppe og det kunne blitt en klisjé, men Within Temptation er et fantastisk bra band og den konserten var et absolutt høydepunkt. "Hold kjeft, dette er beste bandet på hele festivalen!" hørte jeg fra sidelinja.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.