Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Electronicore? Nettopp.

Herligheten for et fantastisk morsomt og dyktig band!


ELECTRIC CALLBOY / Tons of Rock/Ekebergsletta / 25.06.25


Jeg husker da Babylon Zoo hadde årets hit med Spaceman (1996) og de ble spådd å være «the next great thing». Det skjedde aldri, men det var et trivelig gjenhør med (deler av) låta midt i et sett som var akkurat passe schizofrent.

For hva i huleste var jeg egentlig vitne til, denne sommervarme dagen på Ekebergsletta? Electric Callboy er (som de fortalte oss flere ganger) tyske. Det kunne man nesten gjettet ut fra klesstilen (de byttet klær ofte), men også ut fra musikken, som tidvis bar preg av både Boney M, Modern Talking, Scooter og tyske schlägere. Parykker og pyro. Lange konfettibånd. Gøy, gøy, gøy!

Hemmeligheten her, er at to negativer gir én positiv og fire negativer gir én superpositiv. Herligheten for et fantastisk morsomt og dyktig band! Vokalistene Kevin Ratajczak og Nico Sallach er høyt og lavt, shower og synger og utfyller hverandre perfekt. De er visstnok et electronicore-band, men bland trommis Frank Zummo (Sum 41) inn i mixen og det blir både eksplosivt, energisk, fantastisk festlig og høyst dansbart.

At jeg blir stående, i en litt ærbødig fascinasjon, har skjedd før på Tons of Rock. Jeg håper ikke det blir siste gangen heller. Noen overraskelser er nesten helt perfekte. Sånn som med dette bandet.

Jeg hadde egentlig tenkt å haste videre, men ble stående og digge i stedet. Underlige genrekomboer kan fungere dersom bandet er flinke til å hausse opp stemningen, og Ekebergsletta elsket disse gutta. Jeg tror kanskje ikke jeg skal ta sjansen på å høre dem på skive, men drar gjerne og ser dem live igjen.

Electronicore. Akkurat. I hine hårde dager var det en klubb i Canterbury (England) som hadde «Bedlam» på torsdager, der DJen mestret den utrolige evnen å hoppe rett fra Ministry til Ace of Base til AC/DC - og det funka. Denne konserten føltes litt sånn.

De kommer tilbake til Norge allerede i november, og føler at jeg bør se dem bare én gang til. For å være helt sikker. På hva, vet jeg ikke. Jeg har egentlig bare lyst til å overvære denne grenresprengende gjengen og se og høre hva mer de finner på!

Låtliste: Elevator Operator // MC Thunder II (Dancing Like a Ninja) // Spaceman // Still Waiting (Sum 41 cover) // Hypa Hypa // Revery // Everytime We Touch (Maggie Reilly cover) // Pump It // Hurrikan // Mindreader // MC Thunder // RATATATA (BABYMETAL × Electric Callboy song) // Tekkno Train // We Got the Moves


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dream Theater - fortsatt duggfrisk progmetal

(17.07.25) «Jeg hadde glemt hvor bra de er», sa jeg til en medfotograf etter førstelåta. Han var enig. «Vi hørte da mye på dem i gamle dager?» Her var det bare å glede seg, for dette låt mye bedre enn jeg husket! Progmetallbandet fra Boston feirer førtiårsjubileum i år, og med seksten studioskiver bak seg har de nok av materiale å ta av.


Lorna Shore i full pyro

(17.07.25) Det formelig kokte foran scenen, og det skjønner jeg godt, for dette var beintøft.


Bånn pinne fra portene åpner

(17.07.25) Jensemann og Black Debbath har offisielt åpnet ballet, og første band i teltet er Fit for an Autopsy, et amerikansk deathcoreband fra New Jersey.


Within Temptation - så godt som feilfri

(10.07.25) Festivalens guilty pleasure for min del er Within Temptation. Kanskje det aller beste symfoniske metallbandet som eksisterer?


A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


Trivelig Calirock med Ugly Kid Joe

(06.07.25) Jeg tror kanskje denne konserten kan kalles festivalens mest positive overraskelse.


Jerry Cantrell live- hvilken opplevelse!

(04.07.25) Dette var så bra at vår utsendte nesten glemte å ta bilder. Og da er det bra!


Imponerende progdødmetall fra Ukraina

(03.07.25) Vokalist Tatiana Shmayluk er et utemmet villdyr på scenen, men det er ingenting utemmet ved stemmen hennes.


Kim Dracula - helt klart superoriginalt!

(01.07.25) Likte jeg det? Aner ikke. Jeg tror det.


«We call him Frankie Baby!»

(29.06.25) Frankie Baby? Forklaring følger:


Drakånis har framtida foran seg

(29.06.25) «Du skal være snill og du skal være smart og av og til skal du være skikkelig skikkelig skikkelig sinna!»


Djerv og Agnete Kjølsrud imponerer stort

(29.06.25) Agnete Kjølsrud har en tilstedeværelse på scenen de fleste artister bare kan drømme om. Når hun i tillegg har en guddommelig stemme, og en ydmykhet som flere artister hadde hatt godt av å få en dose av, bare må det bli bra.


Full tenning i teltet med Fixation

(26.06.25) Fixation leverer som forventet, og mer til, og her gledes det til fortsettelsen!


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.