Trivelig Calirock med Ugly Kid Joe
Jeg tror kanskje denne konserten kan kalles festivalens mest positive overraskelse.
UGLY KID JOE / Tons of Rock/Ekebergsletta / 27.06.25
1993. MTV og radio spilte garantert «Cats in the Cradle» til det kjedsommelige. Jeg så nok på coveret og tenkte næææh og hoppet videre til all den bra musikken som fantes da. Verdens teiteste bandlogo. Barnslig skive-cover. Så har man blitt utsatt for den i forskjellige varianter i tiårene som har gått, men det var tross alt ei coverlåt - og om det var det eneste de var kjent for kunne de vel neppe vært særlig bra. Eller?
Nysgjerrigheten lenge leve, tross alt. Jeg tenkte høre et par låter, nok til å vurdere om jeg i det hele tatt skulle anmelde konserten, og så gå tilbake til Dimmu Borgir.
Vokalist Whitfield Crane kommer ut på scenen med verdens største glis. Med seg har han gitarister Klaus Eichstadt og Dave Fortman, bassist Cordell Crockett og trommis Zac Morris. Caliband, tross alt, de gliser bestandig. Justin Bieber t-skjorte. Bakfrem kæps. Shorts til nedpå knærne og strømper nesten opp til knærne, og hva er det de egentlig driver med?
Så begynner de å spille. Og jeg tenker at så feil kan man altså ta. Normalt (i hvert fall på nittitallet) var singlene de beste låtene et band hadde å presentere. Ikke Ugly Kid Joe - «Cats in the Cradle» var den svakeste låta de spilte denne ettermiddagen.
For Calirock er ikke bare gliserock, det er feelgoodrock, det er danserock, det er så utrolig kult og jeg skjønner at gutta på scenen smiler og hopper og spretter. De spelte opp til dans og publiken danset, stemningen sto i taket selv om de aller fleste nok knapt var påtenkt da Ugly Kid Joe var store. Kanskje det å spille Calirock er hemmeligheten til et ungdommelig liv?
Når jeg er ferdig med å skrive anmeldelser fra årets ToR og det slutter å regne (for det må jo snart bli sommer) skal jeg laste ned diskografien deres (fem studioskiver har det blitt) og danse i skogen. Jeg regner med at det blir et trivelig nytt/gammelt bekjentskap.
Jeg tror kanskje denne konserten kan kalles festivalens mest positive overraskelse. Jeg hadde absolutt ikke forventet å bli stående til siste tone, med bein som egentlig danset litt helt av seg selv.
Låtliste: Intro // So Damn Cool // No One Survives // Cats in the Cradle (Harry Chapin cover) // Neighbor // Milkman's Son // Everything About You
Del på Facebook | Del på Bluesky
Lorna Shore i full pyro
(17.07.25) Det formelig kokte foran scenen, og det skjønner jeg godt, for dette var beintøft.
Jerry Cantrell live- hvilken opplevelse!
(04.07.25) Dette var så bra at vår utsendte nesten glemte å ta bilder. Og da er det bra!
Full tenning i teltet med Fixation
(26.06.25) Fixation leverer som forventet, og mer til, og her gledes det til fortsettelsen!
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.