Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Imponerende progdødmetall fra Ukraina

Vokalist Tatiana Shmayluk er et utemmet villdyr på scenen, men det er ingenting utemmet ved stemmen hennes.


Jinjer / Tons of Rock/Ekebergsletta / 28.06.25


Tre år har gått siden mitt første møte med ukrainske Jinjer. Tilfeldighetene vil ha det til at det også er den ukrainske grunnlovsdagen. Nasjonalsangen «Ще не вмерла України і слава, і воля» (direkte oversatt: «Verken Ukrainas ære eller frihet er død ennå») er fortsatt korrekt, for russerne greier ikke knuse Ukraina.

Jinjer slapp «Duél» i februar. Mye av tematikken i deres femte studioalbum er naturlig nok hva som skjer i Ukraina, historiske tilbakeblikk, og deres smått ufrivillige eksileksistens. At de i tillegg er et progdødmetallband fra Donetsk (området ble invadert av russerne i 2014) som plutselig ble kulturelle ambassadører for Ukraina har også gitt inspirasjon til en del av tekstene.

Jeg ble smått imponert over bandet i 2022 og etter å ha lyttet litt til deres utgivelser det siste året, må jeg si at jeg gledet meg da jeg leste at de skulle spille på årets festival. Sist var det i teltet, i år skulle de på vampyrscenen.

Jeg var ikke den eneste som ble imponert over årets konsert. Vokalist Tatiana Shmayluk er et utemmet villdyr på scenen, men det er ingenting utemmet ved stemmen hennes. Jeg ble mektig imponert over registeret hennes sist, men nå var det enda bedre. Styrken i stemmen hennes er helt fantastisk.

Utviklingen i låtmaterialet er også imponerende. Mer variert, og det vi fikk presentert er et band som er så velspilt og dyktige at de nok appellerer til stadig flere. Spenstige melodilinjer, fint bytte mellom dødsvræl og snill sang, og energien er elektrisk.

At de har spilt support for Sepultura den siste tiden og nå skal ut med Babymetal er aldeles ikke underlig. Personlig gleder jeg meg stort til de kommer tilbake til Oslo i februar. Full konsert der jeg kan fokusere utelukkende på dem er gledelig!

Låtliste: On the Top // Duél // Green Serpent // Fast Draw // Rogue // I Speak Astronomy // Perennial // Someone's Daughter // Pisces


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dream Theater - fortsatt duggfrisk progmetal

(17.07.25) «Jeg hadde glemt hvor bra de er», sa jeg til en medfotograf etter førstelåta. Han var enig. «Vi hørte da mye på dem i gamle dager?» Her var det bare å glede seg, for dette låt mye bedre enn jeg husket! Progmetallbandet fra Boston feirer førtiårsjubileum i år, og med seksten studioskiver bak seg har de nok av materiale å ta av.


Lorna Shore i full pyro

(17.07.25) Det formelig kokte foran scenen, og det skjønner jeg godt, for dette var beintøft.


Bånn pinne fra portene åpner

(17.07.25) Jensemann og Black Debbath har offisielt åpnet ballet, og første band i teltet er Fit for an Autopsy, et amerikansk deathcoreband fra New Jersey.


Within Temptation - så godt som feilfri

(10.07.25) Festivalens guilty pleasure for min del er Within Temptation. Kanskje det aller beste symfoniske metallbandet som eksisterer?


A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


Trivelig Calirock med Ugly Kid Joe

(06.07.25) Jeg tror kanskje denne konserten kan kalles festivalens mest positive overraskelse.


Jerry Cantrell live- hvilken opplevelse!

(04.07.25) Dette var så bra at vår utsendte nesten glemte å ta bilder. Og da er det bra!


Electronicore? Nettopp.

(02.07.25) Herligheten for et fantastisk morsomt og dyktig band!


Kim Dracula - helt klart superoriginalt!

(01.07.25) Likte jeg det? Aner ikke. Jeg tror det.


«We call him Frankie Baby!»

(29.06.25) Frankie Baby? Forklaring følger:


Drakånis har framtida foran seg

(29.06.25) «Du skal være snill og du skal være smart og av og til skal du være skikkelig skikkelig skikkelig sinna!»


Djerv og Agnete Kjølsrud imponerer stort

(29.06.25) Agnete Kjølsrud har en tilstedeværelse på scenen de fleste artister bare kan drømme om. Når hun i tillegg har en guddommelig stemme, og en ydmykhet som flere artister hadde hatt godt av å få en dose av, bare må det bli bra.


Full tenning i teltet med Fixation

(26.06.25) Fixation leverer som forventet, og mer til, og her gledes det til fortsettelsen!


Hils på Tatiana Shmailyuk i Jinjer!

(25.06.22) En god festival skal bestå av en haug med band man liker, et par man har hørt om, og noen vilt fremmede som blåser deg til himmels.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.