Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

«We call him Frankie Baby!»

Frankie Baby? Forklaring følger:


SEX PISTOLS / Tons of Rock/Ekebergsletta / 26.06.25


"Baby" - forståelig nok, ettersom Frank Carter ble født seks år etter at Sex Pistols ble oppløst for første gang. Steve Jones og Paul Cook spilte her med Generation Sex i 2023, og det må bare sies at gjensynet for min del er hyggelig!

Jeg har aldri vært noen superfan av Sex Pistols. Har selvfølgelig hørt «Never Mind the Bollocks, Here's the Sex Pistols» (1977) fryktelig mange ganger, men den har aldri helt fenga meg. Årets versjon av bandet, live, er en helt annen historie.

At Paul Cook er verdens mestsmilende trommis er det ingen tvil om. Steve Jones (gitar) og Glen Matlock (bass) trives også godt på scenen, men Frank Carter? Et absolutt unikum. Noen vokalister har en scenepersonlighet som gjør enhver konsert til noe helt spesielt. Carter oppretter en dialog med publikum omtrent før han åpner munnen. Og mannen kan synge, det er det ingen tvil om!

At han i tillegg hiver seg ut i moshpiten for «New York» og skaper vilt kaos mens han synger er bonus for alle involvert.

Jeg hadde mine forventninger etter konserten med Generation Sex for to år siden. De gamle er fortsatt eldst og rocker mest, eller noe sånt. Dette var rett og slett en fantastisk energisk og herlig konsert! Låtmaterialet er jo bra, tross alt, og når det blir fremført av dyktige musikere og en supervokalist blir man imponert.

Billie Joe Armstrong (Green Day) hang på siden av scenen før konserten og ble utfordret av Carter til å være med og synge "Anarchy in UK". Teksten satt ikke helt, så han sang visstnok litt feil, men det må sies å være skikkelig old skool pønk!

Helt klart et av mange høydepunkter på årets Tons of Rock.

Låtliste: Holidays in the Sun // Seventeen // New York // Pretty Vacant // Bodies // Silly Thing // Liar // God Save the Queen // Satellite // No Fun (The Stooges cover) // No Feelings // Problems // My Way (Claude François cover) // Anarchy in the U.K. (med Billie Joe Armstrong)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dream Theater - fortsatt duggfrisk progmetal

(17.07.25) «Jeg hadde glemt hvor bra de er», sa jeg til en medfotograf etter førstelåta. Han var enig. «Vi hørte da mye på dem i gamle dager?» Her var det bare å glede seg, for dette låt mye bedre enn jeg husket! Progmetallbandet fra Boston feirer førtiårsjubileum i år, og med seksten studioskiver bak seg har de nok av materiale å ta av.


Lorna Shore i full pyro

(17.07.25) Det formelig kokte foran scenen, og det skjønner jeg godt, for dette var beintøft.


Bånn pinne fra portene åpner

(17.07.25) Jensemann og Black Debbath har offisielt åpnet ballet, og første band i teltet er Fit for an Autopsy, et amerikansk deathcoreband fra New Jersey.


Within Temptation - så godt som feilfri

(10.07.25) Festivalens guilty pleasure for min del er Within Temptation. Kanskje det aller beste symfoniske metallbandet som eksisterer?


A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


Trivelig Calirock med Ugly Kid Joe

(06.07.25) Jeg tror kanskje denne konserten kan kalles festivalens mest positive overraskelse.


Jerry Cantrell live- hvilken opplevelse!

(04.07.25) Dette var så bra at vår utsendte nesten glemte å ta bilder. Og da er det bra!


Imponerende progdødmetall fra Ukraina

(03.07.25) Vokalist Tatiana Shmayluk er et utemmet villdyr på scenen, men det er ingenting utemmet ved stemmen hennes.


Electronicore? Nettopp.

(02.07.25) Herligheten for et fantastisk morsomt og dyktig band!


Kim Dracula - helt klart superoriginalt!

(01.07.25) Likte jeg det? Aner ikke. Jeg tror det.


Drakånis har framtida foran seg

(29.06.25) «Du skal være snill og du skal være smart og av og til skal du være skikkelig skikkelig skikkelig sinna!»


Djerv og Agnete Kjølsrud imponerer stort

(29.06.25) Agnete Kjølsrud har en tilstedeværelse på scenen de fleste artister bare kan drømme om. Når hun i tillegg har en guddommelig stemme, og en ydmykhet som flere artister hadde hatt godt av å få en dose av, bare må det bli bra.


Full tenning i teltet med Fixation

(26.06.25) Fixation leverer som forventet, og mer til, og her gledes det til fortsettelsen!


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.