«We call him Frankie Baby!»
Frankie Baby? Forklaring følger:
SEX PISTOLS / Tons of Rock/Ekebergsletta / 26.06.25
"Baby" - forståelig nok, ettersom Frank Carter ble født seks år etter at Sex Pistols ble oppløst for første gang. Steve Jones og Paul Cook spilte her med Generation Sex i 2023, og det må bare sies at gjensynet for min del er hyggelig!
Jeg har aldri vært noen superfan av Sex Pistols. Har selvfølgelig hørt «Never Mind the Bollocks, Here's the Sex Pistols» (1977) fryktelig mange ganger, men den har aldri helt fenga meg. Årets versjon av bandet, live, er en helt annen historie.
At Paul Cook er verdens mestsmilende trommis er det ingen tvil om. Steve Jones (gitar) og Glen Matlock (bass) trives også godt på scenen, men Frank Carter? Et absolutt unikum. Noen vokalister har en scenepersonlighet som gjør enhver konsert til noe helt spesielt. Carter oppretter en dialog med publikum omtrent før han åpner munnen. Og mannen kan synge, det er det ingen tvil om!
At han i tillegg hiver seg ut i moshpiten for «New York» og skaper vilt kaos mens han synger er bonus for alle involvert.
Jeg hadde mine forventninger etter konserten med Generation Sex for to år siden. De gamle er fortsatt eldst og rocker mest, eller noe sånt. Dette var rett og slett en fantastisk energisk og herlig konsert! Låtmaterialet er jo bra, tross alt, og når det blir fremført av dyktige musikere og en supervokalist blir man imponert.
Billie Joe Armstrong (Green Day) hang på siden av scenen før konserten og ble utfordret av Carter til å være med og synge "Anarchy in UK". Teksten satt ikke helt, så han sang visstnok litt feil, men det må sies å være skikkelig old skool pønk!
Helt klart et av mange høydepunkter på årets Tons of Rock.
Låtliste: Holidays in the Sun // Seventeen // New York // Pretty Vacant // Bodies // Silly Thing // Liar // God Save the Queen // Satellite // No Fun (The Stooges cover) // No Feelings // Problems // My Way (Claude François cover) // Anarchy in the U.K. (med Billie Joe Armstrong)
Del på Facebook | Del på Bluesky
Lorna Shore i full pyro
(17.07.25) Det formelig kokte foran scenen, og det skjønner jeg godt, for dette var beintøft.
Trivelig Calirock med Ugly Kid Joe
(06.07.25) Jeg tror kanskje denne konserten kan kalles festivalens mest positive overraskelse.
Jerry Cantrell live- hvilken opplevelse!
(04.07.25) Dette var så bra at vår utsendte nesten glemte å ta bilder. Og da er det bra!
Full tenning i teltet med Fixation
(26.06.25) Fixation leverer som forventet, og mer til, og her gledes det til fortsettelsen!
Westside Cowboy – herlig tradisjonelt
(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.
The Jayhawks garanterer for kvalitet
(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.