Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Jerry Cantrell live- hvilken opplevelse!

Dette var så bra at vår utsendte nesten glemte å ta bilder. Og da er det bra!


Jerry Cantrell / Tons of Rock/Ekebergsletta / 28.06.25


Jeg studerte i England da Alice in Chains slapp "Dirt" (1992). Skiva over alle skiver det året, det var der grungen for alvor ble født og utviklet og forvakret for min del. I 1993 var jeg i England da de spilte i Norge, og i Norge da de spilte i England. Dermed ble første møtet i 2010 - og femten år senere Jerry Cantrell. "Them Bones" er andrelåta, og her er det bare å glede seg!

Dette er den seigeste og råeste versjonen jeg noensinne har hørt. Medvokalist Greg Puciato er det nærmeste man kommer stemmen til Staley. Dog er dette showet til "riff lord" Cantrell. Mange bandmedlemmer har solokarrierer ved siden av hovedbandet, gjerne fordi de ønsker å spille helt andre ting. Cantrell solo er bare mer enn AiC. Mer av den fantastiske vokalen, mer feite riff, mer tøffe tekster, mer av alt.

Samtidig er materialet til AiC så variert at det hele passer utmerket bra sammen. Jeg tviler på om en intetanende hadde hørt hvilke låter var fra "Dirt" og hvilke var Cantrell solo. Cantrell er bra på skive, men å oppleve han live var noe helt annet. Hvilken fantastisk konsert! Kanskje den eneste konserten der jeg sto der med kamera, men var langt mer opptatt av å lytte til de vakre tonene - og glemte nesten å ta bilder.

Jeg tror det er trygt å si at denne konserten kanskje var den jeg gledet meg mest til av de internasjonale banda. Cantrell oppfylte alle mine ønsker og mer. Tenk å få både "Would?" og "Rooster"! "Rooster" er en av verdens vakreste ballader, helt klart.

Sol, sommer, en leken og spilleglad Cantrell og glisende Puciato. Bandet rocka, og det låt så utrolig tøft at jeg absolutt ikke ville at det skulle ta slutt. Så får man bare håpe at det snart blir flere anledninger til å se dem live!

Låtliste: Psychotic Break // Them Bones (Alice in Chains song) // Vilified // Afterglow // Man in the Box (Alice in Chains song) // Atone // Cut You In // Had to Know // Would? (Alice in Chains song) // I Want Blood // Brighten // Rooster (Alice in Chains song)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dream Theater - fortsatt duggfrisk progmetal

(17.07.25) «Jeg hadde glemt hvor bra de er», sa jeg til en medfotograf etter førstelåta. Han var enig. «Vi hørte da mye på dem i gamle dager?» Her var det bare å glede seg, for dette låt mye bedre enn jeg husket! Progmetallbandet fra Boston feirer førtiårsjubileum i år, og med seksten studioskiver bak seg har de nok av materiale å ta av.


Lorna Shore i full pyro

(17.07.25) Det formelig kokte foran scenen, og det skjønner jeg godt, for dette var beintøft.


Bånn pinne fra portene åpner

(17.07.25) Jensemann og Black Debbath har offisielt åpnet ballet, og første band i teltet er Fit for an Autopsy, et amerikansk deathcoreband fra New Jersey.


Within Temptation - så godt som feilfri

(10.07.25) Festivalens guilty pleasure for min del er Within Temptation. Kanskje det aller beste symfoniske metallbandet som eksisterer?


A7X - noe av det aller råeste!

(08.07.25) Hvilken fantastisk avslutning på årets festival! For min del, kanskje den beste festivalen hittil?


Trivelig Calirock med Ugly Kid Joe

(06.07.25) Jeg tror kanskje denne konserten kan kalles festivalens mest positive overraskelse.


Imponerende progdødmetall fra Ukraina

(03.07.25) Vokalist Tatiana Shmayluk er et utemmet villdyr på scenen, men det er ingenting utemmet ved stemmen hennes.


Electronicore? Nettopp.

(02.07.25) Herligheten for et fantastisk morsomt og dyktig band!


Kim Dracula - helt klart superoriginalt!

(01.07.25) Likte jeg det? Aner ikke. Jeg tror det.


«We call him Frankie Baby!»

(29.06.25) Frankie Baby? Forklaring følger:


Drakånis har framtida foran seg

(29.06.25) «Du skal være snill og du skal være smart og av og til skal du være skikkelig skikkelig skikkelig sinna!»


Djerv og Agnete Kjølsrud imponerer stort

(29.06.25) Agnete Kjølsrud har en tilstedeværelse på scenen de fleste artister bare kan drømme om. Når hun i tillegg har en guddommelig stemme, og en ydmykhet som flere artister hadde hatt godt av å få en dose av, bare må det bli bra.


Full tenning i teltet med Fixation

(26.06.25) Fixation leverer som forventet, og mer til, og her gledes det til fortsettelsen!


Alice In Chains: Tidløst og feilfritt

(17.06.10) (Oslo/PULS): Gammelt og nytt forente seg i en maktdemonstrasjon fra et av 90-tallets største navn Alice In Chains på Sentrum Scene onsdag. Men bandet er så definitivt også en stor del av vår tid. Hele seks låter fra fjorårets glimrende "Black Gives Way To Blue" bekreftet det.


Alice In Chains: Black Gives Way To Blue

(03.10.09) 14 år etter avskjedsalbumet «Alice In Chains» og 7 år etter Layne Staleys død er Alice In Chains tilbake. Og det er bare å dele ut prisen for årets gitarriff med en gang til Jerry Cantrell for førstesingle «Check My Brain».


Huskeru-stemning med Alice In Chains

(21.06.06) (Oslo/PULS): Alice In Chains (AIC) var en gang et av verdens feteste rockeband, med en av moderne rockehistories mest karakteristiske stemmer i front. Nå, 15 år etter sin storhetstid, er vokalist Layne Staley for lengst gått i ett med jorda, og resten av bandet er gjenforent som en huskeru-act uten noe særlig annet enn nostalgiske strenger å spille på.


William DuVall ny Alice In Chains-vokalist

(16.04.06) Ifølge nettsiden Blabbermouth.net er det nå klart at tidligere Come With The Fall-vokalist William DuVall tar over vokaljobben for Alice In Chains, etter at Layne Stanley døde av en overdose for fire år siden. Bandet legger ut på en større comeback-turnè i sommer, og gjester Oslo 20. juni.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.