Fortjente Kjøtt virkelig ei bok? Ja!
De kom fire år etter Sex Pistols. Men Pistols og Kjøtt ligner egentlig ganske mye på hverandre. Én utgivelse det er noen vits i å snakke om. Trass i sitt primitive rykte; ingen av banda var musikalsk primitive.
Det tok litt tid å samle dette bandet, men det lå i korta at det ikke kunne vare. Helge Gaarder (1953-2004) og Michael Krohn i samme band? Det lukter «this town ain’t big enough for both of fus» lang vei.
Du veit ganske sikkert hvem Raga-sjefen Michael Krohn er, men hvem var Helge Gaarder? De fylte hver sin rolle i Kjøtt; Michael som trommeslager, Helge som vokalist. De skreiv bandets sanger, men jobba aldri sammen som låtskrivere. De skreiv ganske like låter, uten på noe vis å utbasunere et slags Glimmer Twins eller Lennon/McCartney-forhold.
Michael Krohn var 19 da han mer eller mindre tilfeldig ble trommeslager i den fem år eldre vokalisten Helge Gaarders band. Michael kunne nemlig spille fort; det ble vel strengt tatt aldri fort nok for Michael Krohn mens han satt på trommestolen i Kjøtt. Om jeg tillates å bruke ett av Krohns favorittord – hata de hverandre da samarbeidet tok slutt? Jeg håper ikke deres private forhold endte sånn. Men gode kompiser? Det var de neppe noen gang.
Og dette kan faktisk muligens spores tilbake til deres syn på musikk. Der Michael Krohn på sett og vis gjennom hele sin karriere har dyrka det primitive, var Helge Gaarder stadig på utkikk etter det kunstnerisk eksperimentelle. Da Kjøtt var historie, starta Helge både Montasje (hele Kjøtt minus Michael Krohn) og Cirkus Modern (med Jørn Christensen, Ola Snortheim og Mari Wendelbo). Ingen av dem var dårlige, men begge banda ble en parentes i historia om norsk rock.
I motsetning til Kjøtt, som står som en påla. De ga først ut en EP («Et nytt og bedre liv») og seinere LPen «Op.». Men det er minalbumet/maxi-singelen «Kjøtt» fra 1980 som definerer Kjøtt som et, i norsk sammenheng, revolusjonerende godt nyveiv-band.
Alt dette kan du lese detaljert om i Bernt Erik Pedersens glimrende bok om Kjøtt. Ja, boka er faktisk like god som plata. Og "Kjøtt" er knall!
Boka kretser rundt «Kjøtt», men er mest av alt the whole story om bandet som kalte seg Kjøtt – der vokalisten sang om at han gjerne ville bli Jesus, og for all del aldri ville leke med teitinger mer.
Del på Facebook | Del på Bluesky