Nye nivåer med Seigmen

Det traff en nerve i meg, det ble større enn noen annen konsert jeg har sett med dem. Mer personlig? Kan det være at Seigmen-gutta på noe vis var mer nakne enn de pleier?

---

Seigmen / Jotron Arena/Spetakkelfestivalen / 14.11.25

Av Siri Bjoner // 19.11.25

---

Jeg husker ikke første gangen jeg så Seigmen. Det kan ha vært 1991, men mer sannsynlig året etter. Jeg har heller ikke den fjerneste anelse hvor mange ganger jeg har sett dem i årenes løp, men det er et tosifret antall.

At jeg denne helgen skulle havne på hotell i Tønsberg, der jeg kikket ut på Støperiet over Kanalen (jeg måtte bare forflytte meg forbi diverse vikingskip og -joller) var i grunnen passende. Så får det heller være at det heter Jahn Teigens plass. Jeg antar at «Seigmengata» snart kommer. Jeg har fryktelig lyst til å dra tilbake i desember og se Seigmen i Tønsberg, der det hele begynte, men det er utsolgt. Neste år: ny utgivelse, ny turné, nye muligheter.

Enn så lenge får jeg nøye meg med fredagens konsert.

Jeg sliter med å finne ordene som kan beskrive konserten. Min første tanke var at dette er det mest brutale jeg har sett Seigmen. Brutalt er lite dekkende og forklarende. Dissonant, ja. Men det var noe med budskapet og hvordan det ble formidlet. Ærlig, nakent, provoserende. Magisk og mystisk er en selvfølge, men her var nye nivåer av det meste. Jeg har sett Seigmen i mange formater og varianter, det har alltid vært ufattelig rått og sjukt bra, men i kveld var det nye elementer. Det traff en nerve i meg, det ble større enn noen annen konsert jeg har sett med dem. Mer personlig? Kan det være at Seigmen-gutta på noe vis var mer nakne enn de pleier?

«Dyret (23 bud)» var enda mer demonisk, dyster, manende enn på skive. Bedende. Kan ikke folk snart begynne å ta hensyn til seg selv og andre? Mesusah. Döderlein. Agnus Dei. Nakkehår til vilden sky og gåsehud både her og der. Elskhat. Nei, bare elsk, hele veien.

For meg er konsertfotografering mest å prøve og formidle stemninga. Jeg driver ikke med konsertportretter. Jeg prøver alltid å formidle følelsen fra konserten, energien, stemningen. En dårlig konsert gir dølle bilder. En fet konsert gir interessante bilder. Seigmen fredag ga de mest nakne bilder jeg har tatt på lenge. Noen bilder blir rett og slett for personlige. Sorry Noralf, lysene var ikke din venn. Satser på bedre på Sentrum!

Jeg sto fremst ved barrikadene og brølte ut når vi ble invitert til allsang. Vi brølte uten invitasjon også. Av og til undrer jeg om bandet hører når publikum bæljer løs, og hvor surt det høres ut på scena? Men, altså, denne kvelden var unik. Jeg ber om unnskyldning nå for at jeg garantert kommer til å prøve å presse meg frem til barrikadene tjuende desember. Det er tross alt dagen før bursdagen min. Da skal jeg henge på barrikadene og bælje løs med Alex og være verdens eldste, tøffeste, seigeste og kuleste Seigmenfæn.

Seigmen er, helt objektivt, Norges aller beste rockeband noensinne.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky