Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Vi vil ha mye mer, In Vain!

En knapp time med Norges beste post-2000 band er absolutt ikke nok.


In Vain / Jotron Arena/Spetakkelfestivalen / 14.11.25


Vi sitter på fotografrommet etter konserten. Arendalsfotografen og jeg, vi er svorne fæns av Robbeband. «Altså, nå de komme tilbake til Oslo snart, det er jo evigheter siden sist!» utbryter jeg og hun ser på meg som om jeg er verdens dummeste. Strengt tatt er jeg det, for jeg så dem sist på John Dee i mai, og hun har ikke sett dem på absolutt evigheter. Kanskje Parkteatret i fjor?

En knapp time med Norges beste post-2000 band er absolutt ikke nok. Det vil aldri være nok. Aller helst skulle jeg bare fotfulgt dem på turnéer og sett dem spille igjen og igjen og igjen. Noen avhengigheter er nesten sunne, tenker jeg.

Lyset er elendig gjennom hele konserten, noe som gjør fotografering vanskelig. Spiller ingen rolle. Har jeg en håndfull greie bilder, er jeg hæppi. Denne konserten er tross alt hovedgrunnen til at jeg har kjørt til Larvik. Seigmen også, selvfølgelig, men dem ser jeg igjen i desember.

I mai «glemte jeg nesten å ta bilder». Et utmerket tegn, at konserten er så himla bra at jeg helst ikke vil kaste bort et sekund med å se gjennom søkeren på kameraet.

«Og bassisten, da, så du han gliste gjennom hele konserten eller?» For anledningen hadde de fått en lånebassist, fra Kjetils andre band Våde. Sander Batuhan Tesdal gjorde en stø jobb og var nok den lykkeligste fyren på scenen gjennom hele festivalen. Jeg skjønner’n godt, jeg, tenk å få gjeste med In Vain, lzm!

Ikke at vokalist Kjetil er langt bak med det herlige gliset sitt, altså. Og det låter akkurat så fett og tight og rungende og gigantisk og magisk som det skal. Et utvalg låter fra den rike diskografien deres og alt er bare helt perfekt. Konserter blir ikke bedre enn dette. Når jeg skal skrive min «Fem beste konserter»-liste får jeg vurdere om In Vain skal få to plasser eller om jeg kan slå dem sammen. Har man blitt godt voksen, har man lov til å fængrrrrrle vilt og hemningsløst og jeg tror ikke noen blir overrasket over at de topper den lista.

Om du fortsatt ikke har hørt en eneste låt med In Vain, er det på tide. Begynn med «Solemn» (2024). Last ned hele diskografien og begynn på begynnelsen, med «The Latter Rain» (2007) på skiva med samme navn. Kom deg på konsert.

Det ryktes noe om spennende nyheter. Jeg krysser fingrene for at det kommer både ny utgivelse og lang, lang, lengre enn lang turné neste år.

Låtliste: Shadows Flap Their Black Wings // Hymne Til Havet // Season of Unrest // Captivating Solitude // At the Going Down of the Sun // Image of Time // Against the Grain


Del på Facebook | Del på Bluesky

GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Møt Mayfire fra Fredrikstad

(24.11.25) Låtmaterialet er variert, med et heftig rikt lydbilde og live blir det enda større. Enda råere.


Defecto - glimrende dansk prog metal!

(23.11.25) Akkurat så hardt, melodisk, energisk og rått som jeg forventet. Faktisk enda mer. Powerprogmetal.


Se opp for Deception

(20.11.25) Melodisk progthrashdeathmetal? Absolutt et band det er verdt å følge med på videre.


Nye nivåer med Seigmen

(19.11.25) Det traff en nerve i meg, det ble større enn noen annen konsert jeg har sett med dem. Mer personlig? Kan det være at Seigmen-gutta på noe vis var mer nakne enn de pleier?


Shog - heftig hardcore

(19.11.25) Fett - meget lovende hardcore fra Bergen.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


In Vain - 2000-tallets beste norske band?

(02.06.25) Hadde jeg litt høye forventninger til dette gjensynet med sørlandsbandet? Absolutt. Særlig når de på forhånd fristet med «...og kanskje blir det både «Hymne til Havet» og andre klassikere!». Nå kan man selvfølgelig argumentere med at alle låtene til In Vain burde få umiddelbar klassikerstatus, for låtskriver Johnar Håland er en liten mester i å sørge for at alt de slipper er fantastisk (synes jeg).


De greske gudene forutså akopalypsen

(24.05.25) Dette kunne vært ei bra progmetallskive. Her er ingen intro, fullt kjør fra første sekund, og akkurat det varer i fjorten sekunder. Etter det ... vel. Blanda drops.


En magisk aften med In Vain

(04.09.24) Så rått. Så ekstremt kult. Så sjukt solid.


In Vain, slett ikke

(23.04.24) Én time og 52 sekunder. Så kort er denne skiva. Bare 3652 sekunder. Heldigvis kan jeg sette skiva på repeat, og høre den igjen og igjen.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.