Norsk Rock, Elm Street 30. oktober
Norsk Rockforbund arrangerer turné i samarbeid med en mengde lokale rockeklubber. Turnéen består av seks band, og turnéstart var på Elm Street i Oslo.
Eternity, Lick and a Promise, Ut Bakdøra, Klisne Seigmenn, Oppned, Gul tyv / Elm Street / 30.10.91
Første band denne kvelden var ETERNITY (Kristiansand), som spilte en type hardrock jeg ikke har særlig sansen for. Det ble litt for tamt og tafatt for meg. Musikalsk er de veldig dyktige musikere som antakelig kan nå langt med det de driver med.
Det tror jeg ikke neste band giør. LICK AND A PROMISE (Kongsberg) er hva jeg kaller et heavy-coverband - som ergo spilte et sett med hovedvekt på andre bands låter. Lite spennende låtvalg og lite spennende versjoner. Kanskje noe for de folkene som trives best i et slags boogie-landskap, men ikke for meg.
Fra UT BAKDØRA (Risør) fikk vi Raga Rockers. De spilte minst to Raga-covere, men de egne låtene låt mer Raga enn cover-materialet. Fra de åpnet med "Party" til de avsluttet med sin egne "De Negative" var det aldri tvil om hvilket band som var de store heltene. Bandet består av dyktige folk, men det blir jævlig kjedelig med band som ligger så tett opp til forbildene sine. Bandets egne tekster kan forresten ikke måle seg med de Krohn'ske.
Hvordan jeg skal beskrive KLISNE SEIGMENN (Tønsberg) vet jeg ikke helt, men det var i hvert fall de som ga meg størst glede ved å være på Elm Street denne kvelden. De spiller dyster musikk, med en vokal som er nesten påtatt dyster. På det beste er det slik at de sender hint i retning av Fugazi på en dyster dag. Pa det verste låt det traurig og nesten patetisk apokalyptisk. Bandet er hva man kan kalle lovende. De spriker for mye til å være veldig bra.
OPPNED (Porsgrunn) anmeldte jeg i demospalten vår i vår, og betegnet dem da som norsk poprock på sitt aller kjedeligste. Det står jeg ved. Fra restene av de gamle kassett-gigantene Bred 0g Sirkus stiger GUL TYV opp. Ikke så spennende som B&S, men ikke helt uinteressant heller. De mangler bare det særpreget som kunne gjort dem bra.
Akkurat ordkombinasjonen "mangler særpreg" er vel dessverre det mest betegnende for hele konserten. I tilleg syns jeg bandene sprikte litt vel mye til å reise på turné sammen. Ingen kan da vare helt fornøyd etter en kveld med denne kombinasionen?
Del på Facebook | Del på Bluesky
Seigmens gjenoppstandelse
(03.05.24) Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt «Resonans» den siste måneden, men den har vært med meg i skauen, i Oslo, på toget, på kjøreturer, mange og lange kjøreturer. Hver eneste gang den drar i gang med «Elskhat» tenker jeg på hvor utrolig heldig jeg er som får kose meg med dette mesterverket før noen andre.
Seigmen, Sentrum Scene
(15.11.94) Da jeg rusla hjem etter sist lørdags konsert med Seigmen tenkte jeg som så: Fy faen.