Åpenbaringen
Ta Fugazi, Lilledugg og Pixies pà sitt aller beste, og du har:
A: Tre av mine absolutte favoritter
B: Konseptet til Tønsberg-gruppa Seigmen. De kopierer ikke, men ligger et sted i landskapet mellom disse tre. CDen "Pluto" er debuten deres - 5 låter.
"fra X til døden" - tungt & nesten manisk dystert, drivende bass, tekster som stiller flere spørsmal enn de gir svar. Det er en skyggelagt CD, ei skyggelagt låt, et skyggelagt IKON. Mørke som kommer snikende pa deg, mørke fra instrumenter, mørke fra vokal, marke fra et kors. Det er guddommellg, det er Gud - rett i asfalten. Det er hjerter som banker, slar & føler for betong. Det er bass.
Soundtracket til en forkrøplet verden, en verden anno 1992 fortsetter "mono-doomen" monotont, doom, dom & fortapelse. Redsel fortvilelse raseri. Sjokkerende som storbynatten, sjokkerende planlagt som et sjakktrekk, fritt som en jam. Tight som Henry Rollins - kropp & musikk - Iøsssluppent som en sommer pá Ibiza – eller hvor de andre enn drar.
Fruktbart som den kullsvarte Maria - Fritt som den andre Maria - Sterilt som den hvite Josef. "korstoget", bann, skrik skral, messa, angsttylt - Lilieduggs "Jesus" for vår tidsaider - Jesus for nittitallet. Drømmende, drønnende, skremmende. Birthday Party pá valium ser opp pá lan Curtis pá stolen. Han som satt på scena hadde et ark i venstre hand - skrift pa begge sider - han gidder ikke synge det. Arket er revet i stykker. "skjebnen" skal bestemme - hevn - "syndefloden", noen skal de. Det er en seigman som leser det for oss. De er fem & har klaget en skremmende bra debut. En debut som vitner - ikke om et ofret lam, men musikalske guddommer som fortjener tilbedelse.
Del på Facebook | Del på Bluesky