Jevnt bra
Tønsbergbandet Seigmen har allerede før denne debutplata (hvis man ser bort fra mini-cd'n "Pluto") fått et navn innen rockemiljøet i Norge. Seigmen spiller en form for tung gitarrock med en smule grungepreg. Vokalen er hentet nede fra det mørke dype og passer perfekt til både tekst og musikk. Det hele virker å ha et slags mytologisk preg, og en slags meningen-med-livet, trosspørsmål-søken. Gotisk?
Det hele starter med "Simone", som ifølge coveret "ligger i front av floden" (for hver tittel følger en liten setning som "forklaring"). Låta starter forsiktig og veksler seinere mellom rolige og tunge gitarpartier. Flere av låtene er bygget opp på denne måten, b.l.a. kuttet "Mesusah"; en helt genial låt som fenger til alle anledninger.
Flere låter kunne sikkert også fortjent en nærmere presentasjon, men plata er så jevnt bra hele veien at jeg ikke ser noen hensikt i det. Skal man likevel sette fingeren på noe, må det vare at det etter de to tre første låtene kanskje ikke skjer så mye nytt. Før man har hørt mye på plata, kan låtene bli litt for like, noe som nok har med oppbyggingen å gjere. Jeg har i det hele tatt fint lite å utsette pà "Ameneon", som helt klart er blant de beste norske rockeplatene jeg kan huske å ha hørt.
Del på Facebook | Del på Bluesky