Seigmen: Elskhat - det er ingenting i mellom

Noen artister har så særegen sound at det er gjenkjennelig fra et par toner i ei ny låt. Ikke spør meg om da Brå brakk staven, men minnet om første gang jeg hørte Bowies «Heart’s Filthy Lesson» (Reznor mix) og hvordan det ikke fantes tvil i øra mine. Sånn er det med «Elskhat» også.

Av Siri Bjoner // 29.02.24

Først kom «Berlin» i november, så ble det «Kollaps» i januar, og nå «Elskhat». Av de tre er sistnevnte helt klart favoritten. Dette er ei låt med mye historie. Ikke bare har hovedriffet eksistert siden 2015, men teksten «har sin rot i låtskriver og tekstforfatter Kim Ljungs tilstand med konstant migrene. Motsetningsforholdet mellom det lyse og det mørke ligger alltid nært. Som svart og hvitt».

Der “Berlin” var en mer rockete Seigmen, er «Elskhat» nærmere både «Radiowaves» (1997) og «Total» (1994). Det ligger en letthet over den, den er mer romslig, det er mer fokus på de enkelte instrumentene, mer fokus på melodilinjer, på stemmer, på lydbildet. Temaet er kanskje dystert, men dette er ei vakker låt, luftig og lys, i deiligste Seigmenstil.

Skjelver du // Så skjelver jeg // Dypt i meg så finnes det ro // Ingenting kan splitte oss i to

Så kan du jo selv gjette om det er noen forbindelse til filmen «Skjelvet» (2018), der Harald Rosenløw Eeg var manusforfatter.

Noen ganger kan det gi uante konsekvenser å jobbe med ei låt i nesten ti år. Dessverre fører det ofte til noe som er overprodusert, uinteressant og kjedelig. Heldigvis skjedde ikke det med «Elskhat». Riffet er fra 2015, i 2018 ble låta transformert fra D til G (veldig u-Seigmensk men veldig smart), og siden har den blitt kost med og videreutviklet til noe så fantastisk og ur-seigmensk som det vi her blir presentert for.

«Jeg savnet deg i Tønsberg, hadde regnet med at du var der», sa kollegaen før Mistra gikk på scenen. Jeg var dessverre opptatt den helgen, men kjenner at det kanskje ikke nødvendigvis holder med én konsert med Seigmen i år.

Ikke minst gleder jeg meg veldig til 12. april og «Resonans»!