Til topps i riggen med Rosa Faenskap

Festivaler bør være en miks av band man aldri har hørt om og band man kjenner (godt). For min del var det få artister jeg egentlig kjente noe særlig godt til, men jeg bare måtte inn på lørdagen for å se Rosa Faenskap. Jeg har faktisk gledet meg skikkelig til den konserten, helt siden jeg fant ut at de skulle spille!

---

Rosa Faenskap / Øyafestivalen / 10.08.24

Av Siri Bjoner // 12.08.24

---

Skiva «Jeg blir til deg» kom i januar i år, og siden har jeg vært litt småhekta. Jeg mistenker at alle jeg traff på festivalen ble litt lei av at den eneste anbefalingen jeg hadde var dem. «Rosa Faenskap! Dere MÅ se dem! De er bare helt RÅ!»

Mine forventninger til denne konserten var, for å si det mildt, skyhøye.

Fordelen med å bli godt voksen er at man kan sukke litt oppgitt og si «dagens unge» og «alt var bedre før» og «da jeg var ung» og «tsk tsk» og spise kamferdrops og dra på bingo og strikkekaféer.

Legg merke til «kan».

Jeg har ingen som helst planer om å gjøre noe av det ovennevnte. Jeg hater å strikke, synes at bingo bare er moro når man allerede er full, kan ikke fordra smaken av kamferdrops og synes at dagens unge i stor grad gjør så godt de kan i en enda mer forvirrende, skremmende og mobbende verden enn jeg sjøl vokste opp i.

Dessuten synes jeg at dagens unge lager ufattelig mye bra musikk, og live syntes jeg at Rosa Faenskap var dritkult. Det er tungt og seigt, melodiøst og ekte, «Hagen» var akkurat passe stor scene for dem - og jeg digga.

Og det er litt kult med en vokalist som klatrer nesten til topps i riggen og synger derfra, så vaktene så litt bekymra ut et øyeblikk. At dette var dagen for «bandmedlemmer som skal ut blant publikum» er ille nok, om de ikke skal befinne seg fem meter til værs uten forvarsel.

Jeg tror faktisk at gitarist/vokalist Emil Vestre har vært min favorittperson å fotografere på årets festival.

Gleder jeg meg til å se dem igjen? Helt klart! Det bør du også!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky