Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Veronica Maggio - the girl next door

Lørdagen på Øya kunne ikke fått en bedre åpning enn Veronica Maggio.


Veronica Maggio / Øyafestivalen / 10.08.24


Sverige har lang erfaring med spretten, bra popmusikk. Hvert tiår har hatt sin internasjonale superstjerne: Søttitallet hadde ABBA, åttitallet Roxette, nittitallet Ace of Base, nulltallet sikkert Lisa Ekdahl, Robyn sånn ca. på titallet, og nå på tyvetallet har vi Veronica Maggio.

«Åpningskonserten lørdag er jo alltid den beste, du bare må dit!» Kunsterinnen har mange Øyafestivaler under beltet, og slike tips er bra for en som er der for aller første gang. Dog er dette visstnok ikke nødvendigvis helt sant, ifølge en medfotograf, men Tøyenparken er rimelig full før første konsert på lørdagen.

Egentlig begynte Veronica Maggio å synge i 2006, og kan dermed hive tre tiår under beltet, selv om hun ifølge Odd Inge fortsatt var «noe umoden» i 2010.

Umoden kan hun ikke sies å være i dag.

Maggio har gode låter, dyktige musikere og en bra stemme. Låtmaterialet er så variert at det aldri blir kjedelig eller monotont. Ikke minst har hun en sprudlende, leken "girl next door" scenepersonlighet.

Hun skravler mellom låtene, forteller personlige historier, responderer på plakatene publikum har tatt med seg, spretter rundt på scenen, smiler og ler og er i det hele tatt en super entertainer. Hun har appell til både unge og godt voksne. Massivt med allsang er det selvfølgelig også.

«Får vi spela lite till? Vi vill så garna spela lite mer för er!»

Kan festivalens siste dag få en bedre start? Neppe!

Men hva er egentlig greia med rutete flannelskjorter?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Das Body tåler å komme frem i lyset

(15.08.24) «Vi er vant til mindre og mørke klubber, så kom litt nærmere!»


Pulp gav alt - og det var nesten nok

(13.08.24) Pulp - som ifølge Wikipedia betyr «råstoff eller halvfabrikata med massekonsistens» - høres ikke så veldig lovende ut på papiret. Men kunne mannen det litt «cocky» navnet Jarvis Cocker med band, levere varene? Både ja og nei er svaret.


IDLES - som ville dyr på Sirkus

(13.08.24) Med tunge skyts avsluttet britiske Idles Øyafestivalen og Sirkus-scene, med et tydelig bevis på at bandet er en av rockens absolutt ypperste aktører.


Sirkus Cezinando tilbake i byen

(13.08.24) Onsdag kveld var Øya delt i to. Den ene «godt voksne»-delen, fikk med seg Pulp oppe ved den store Amfiscenen, mens «den yngre»-delen, rundt 7000 av dem, var presset sammen i et fullstappet telt i Teltet-scenen – som også ga ly for øsende, pøsende regn.


André 3000: Keiserens nye klær!

(12.08.24) But I respect the hustle …


Louien - gjerne enda mer intimt

(12.08.24) Dette funka på alle fronter. Louin fikk til og med frem sola!


Sivert Høyem - kan du den om Marily Monroe og potetsekken?

(12.08.24) Sivert Høyem har vært en institusjon i norsk musikkliv i snart tretti år. Første gang jeg så ham live var med Abbey’s Adoption, kanskje på Elm Street, kanskje et annet sted, og siden har det blitt mange konserter med Madrugada. Jeg tror aldri jeg har opplevd at han har hatt en «dårlig dag på jobben».


Til topps i riggen med Rosa Faenskap

(12.08.24) Festivaler bør være en miks av band man aldri har hørt om og band man kjenner (godt). For min del var det få artister jeg egentlig kjente noe særlig godt til, men jeg bare måtte inn på lørdagen for å se Rosa Faenskap. Jeg har faktisk gledet meg skikkelig til den konserten, helt siden jeg fant ut at de skulle spille!


Polly gives a cracker

(09.08.24) Polly Jean Harvey med band ga en fantastisk konsertopplevelse på Øya som vi sent vil glemme. Denne konserten hadde nemlig det aller meste en kan forvente og håpe på.


The Kills tok ladegrep … etterhvert

(09.08.24) Pop-punkerne hadde nok ikke til hensikt å verken drepe stemningen eller skyte med rødfis, men det tok tid før stemningen meldte sin ankomst.


Hilma Nikolaisen - Kim Gordon-kult

(08.08.24) Sonic Youth, tenker jeg, når Hilma Nikolaisen kommer ut på scenen. Det er noe veldig Kim Gordonsk over henne, der hun står med solbriller og en enkel klipp og enkle klær og gitaren. Litt klassisk, veldig mystisk.


Veronica Maggio: Prinsesse som leverer

(08.05.10) (Oslo/PULS): Prinsessesituasjonen i Sverige er ørlite ute av kontroll om dagen. Godt da at de har en popprinsesse som gjør det skarpt.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.