Pulp gav alt - og det var nesten nok

Pulp - som ifølge Wikipedia betyr «råstoff eller halvfabrikata med massekonsistens» - høres ikke så veldig lovende ut på papiret. Men kunne mannen det litt «cocky» navnet Jarvis Cocker med band, levere varene? Både ja og nei er svaret.

---

Pulp / Øyafestivalen / 07.08.24

Av Stig Erlend Midtgård // 13.08.24

---

Selv fortalte Jarvis fra scenen at de spilte første gang i Norge på Rockefeller for en ganske glissen mengde publikum i 1996. Litt flere tok turen til Quart-festivalen i juli samme år. Sist gang de besøkte Norge var på Øya i 2011.

Pulp har egentlig holdt det gående lenge, de ga ut sin første plate "It" i 1983, men det er først og fremst platen «Different Class» (1995) med schlagere som «Common People» og «Disco 2000» - og til en viss grad «Babies» og «Do You Remember The First Time?» fra "His N Hers" (1994) de fleste kjenner til. Sånn sett så føles det litt som at Pulp var aktive på midten av 1990-tallet, og siden har børstet støv av låter fra denne perioden.

Det første Jarvis skal ha kred for, er at han er en skikkelig entertainer som gir masse av seg selv fra scenen. I tillegg har han solid ryggdekning i et Pulp-band som lyser stramt- og samspilt, med flere av de originale medlemmene.

De har blant annet flere synther, to slagverk, fiolin og flere som bytter på å spille gitar og bass inkludert vokalisten. Pulp har også måttet gjøre endringer i bandet siden bassisten Steve Mackey døde i fjor. Mackey som også blir hyllet og minnet gjennom fine «Something Changed» hvor Cocker drar fram godstemning med 12 strengers gitar.

For meg blir konserten med Pulp litt som med en berg- og dalbanetur. Godt sug i magen og passelig med adrenalin på de kjente låtene, så blir det en del anonyme sanger som blir en slags fyllmasse, eller pulp om du vil. Kanskje litt som å stå i en lang kø og vente på berg- og dalbanen. Kan godt være at det er min egen feil, som ikke har hørt nok på bandet - men er gjerne en grunn til at de ikke har gitt ut noe særlig av interesse siden midten av 90-tallet?

En annen ting jeg biter meg merke i, er at Jarvis Cocker, ulastelig antrukket for kvelden med fløyelsdress og tøffe sko og sine «merkevarebriller», faktisk viser seg å være en veldig trivelig fyr og ikke særlig «cockey». Han snakker og har god dialog med publikum under hele konserten.

Og jeg har lyst til å trekke fram hans budskap i slutten av konserten, når han snakker om hvor bra det er å være «Common people» og at det er mennesker som deg og meg som må redde verden fra fascister og diktatorer som går til krig og ødelegger.

I tillegg klarte han og bandet med magiske evner å stanse regnet som høljet ned... trodde vi. Eneste vi trenger nå er en bedre katalog med flere låter av høy kvalitet, da hadde dette blitt en uforglemmelig opplevelse, men alt i alt så var det passelig «godt nok».

---

Del på Facebook | Del på Bluesky